Økokrim må betale mer i erstatning i 2016 enn i de siste ni årene til sammen

– Transocean-saken var verre enn en ripe i lakken. Den førte til at politikere og allmenheten ser mer kritisk på Økokrim, sier Petter Gottschalk, professor ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Økokrim satt inn mye ressurser på å etterforske og tiltale tre skatterådgivere og to selskaper i Transocean, verdens største boreselskap. Mistanken gikk på at det var blitt unndratt store summer fra beskatning. Det ble omtalt som norgeshistoriens største skatterettssak.

I juli 2014 ble alle frifunnet, og Økokrim må betale 42,3 millioner kroner i erstatning. Riksadvokaten har satt ned et granskningsutvalg som skal se på Transocean-saken.

Må betale 43 millioner

Dagens Perspektiv har hentet inn tall på hvor mye Økokrim har utbetalt i erstatning og saksomkostninger de siste ti årene. På den tiden er det blitt utbetalt 74 millioner kroner.

Det er imidlertid utbetalingene i 2016 som trekker tallet opp. Med utbetalingene i Transocean-saken, må Økokrim betale hele 43.036.764 kroner i erstatning i år.

Fra 2007 til 2015 betalte Økokrim til sammen 31.445.037 kroner. Politiorganet må dermed ut med 11 millioner kroner mer i år, enn på de ni siste årene til sammen.

Her er oversikten over Økokrims utbetalinger i forbindelse med saksomkostninger de siste ti årene:

– Fritt frem for hvitsnippkrim

Petter Gottschalk mener utfallet i Transocean-saken har passivisert Økokrim.

– Økokrim skal være en spydspiss, de som tar de kontroversielle sakene. Men akkurat nå gjør de minst mulig, sier han.

Professoren mener tapet har ført til at Økokrim kvier seg for å ta vanskelige og betente saker.

– Hadde situasjonen vært annerledes, hadde man fått støtte fra Justisdepartementet og Politidirektoratet, så hadde Økokrim helt opplagt sett nærmere på DnB og Panama Papers. Men brent barn skyr ilden, tror Gottschalk.

Det betyr at det nå i større grad er fritt frem for hvitsnippkriminalitet, mener han.

– De kriminelle kan føle seg trygge. Journalister vil fortsette å avsløre hvitsnippforbrytelser, men Økokrim vil ikke ta i de mest kontroversielle sakene.

– Vanvittig erstatningsbeløp

Man har rett til erstatning for «uberettiget straffeforfølgning» hvis man blir frifunnet i en sak som Økokrim har reist. Slik erstatning vil være individuelt tap utover utgifter man har hatt til saksomkostninger.

De samlede kravene i etterkant av Transocean-saken var på hele 68,4 millioner kroner. Gottschalk mener erstatningsbeløpet på 42,3 millioner var vanvittig høyt.

– Tapene til den frifunnede parten skal erstattes, men man bør ta hensyn til hvilken situasjon de er i. Dette blir mer en symbolsk erstatning, enn en erstatning som er rimelig med tanke på hva de involverte faktisk trenger, sier han.

Erstatningsutbetalingene belastes ikke Økokrims eget budsjett, som var på 154 millioner kroner i 2016, men belastes en post for erstatninger i statens regnskap generelt.

– Blir verre

Når dommen i korrupsjonssaken mot fire tidligere ansatte i gjødselleverandøren Yara faller rundt jul, kan situasjonen bli enda mørkere for Økokrim, tror Gottschalk.

Problemet er Økokrims manglende ressurser, ifølge professoren.

– Motsatnderne deres stiller gjerne med de en rekke topp-advokater, mens Økokrim bare har råd til tre stykker i aktoratet.

Foreslår sammenslåing med Kripos

– Hvis Økokrim blir helt Doffen, må man se på nye løsninger for organet, sier Gottschalk.

Han tror en mulighet er å slå sammen Kripos og Økokrim.

Økokrim avventer nå Særorganutvalget, som Justis- og beredskapsdepartementet satt ned før sommeren. Utvalget skal se på organiseringen mellom politidistriktene og særorganene, deriblant Økokrim.

Gottschalk er bekymret for at Økokrim vil spres utover politidistriktene i forbindelse med politireformen.

– Politiet bør organiseres rundt kompetanseaksen med spesialister, ikke rundt den geografiske aksen med generalister, sier han.

Ressursmangel ingen «unnskyldning»

Overfor Dagens Perspektiv viser assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe Øren til at Transocean-saken blir gransket av et eksternt utvalg. Hun mener derfor at «det ikke blir riktig å kommentere ytterligere rundt denne saken før utvalgets konklusjon foreligger».

– Men det er viktig å understreke at svært få Økokrim-saker ender med full frifinnelse av de tiltalte, framhever hun.

Hun nekter imidlertid å forklare frifinnelsene med manglende ressurser. Men at handlerommet kunne vært større, legges det ikke skjul på.

– Når Økokrim tar en sak til retten, er det fordi vi mener å kunne bevise at det har skjedd en forbrytelse. Når det er sagt, så skulle vi gjerne etterforsket flere saker. For å gjøre det, trenger Økokrim mer ressurser, sier Moe Øren.

Hun viser til at også riksadvokat Tor-Aksel Busch kom til den konklusjonen da han besøkte NRK-programmet Torp tidligere i år.

– Økokrim skal ta de sakene som er mest krevende. De mest krevende sakene er nå så mange at Økokrim burde tatt langt flere. Det forutsetter en helt annen ressurssetting av Økokrim, sa Busch.

85 prosent domfellelser

At Økokrims etterforskningsportefølje skal og må inkludere store, kompliserte og kontroversielle saker er det ingen tvil om, ifølge Moe Øren.

– Økokrims oppgave er å etterforske store og kompliserte saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, også de kontroversielle, innenfor de rammene loven setter for hvordan straffesaker skal behandles. Utfallet av en enkeltsak, som Transocean-frifinnelsen, endrer ikke dette. Utfallet i enkeltsaker brukes derimot i vår kontinuerlige læringsprosess slik at vi kan forbedre Økokrim, sier hun.

Økokrim viser til tall som forteller at de i snitt har 85 prosent domfellelser de siste ti årene. I 2015 hadde Økokrim 85 prosent domfellelser, i 2014 var domfellelsene oppe i 94 prosent, mens i 2013 var de nede i 66 prosent.

Samtidig viser tall hentet inn av NRK at 73 prosent av saker som ble meldt inn til Økokrim i perioden 2010 til 2015, ble avvist. I 2015 tok Økokrim bare én av fem saker.