Økonomi-begravelsen i Høyre

For første gang på 20 år har de samlede utgiftene i offentlig forvaltning det siste året utgjort over 50 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). Bakgrunnen er oppdaterte opplysninger fra Statistisk sentralbyrå om kostnadsutviklingen det siste året. Økningen siste året er på 4,9 prosent. De offentlige økningene har eksplodert siden 2013. På grunn av fallet i oljeinntektene er de totale inntektene nå på samme nivå som de samlede kostnadene.

Økt satsing på vei og jernbane er en viktig årsak til kostnadsøkningen. Samtidig øker byråkratiet i de fleste sektorer. Regjeringen har også ført en motkonjunkturpolitikk i form av tiltakspakker rettet mot Sør- og Vestlandet for å motvirke økt arbeidsløshet som følge nedgangen innen oljesektoren.

Høyres varemerke

Dette har skjedd under Erna Solbergs ledelse. Ikke en gang Arbeiderpartiet på krigsstien for fem år siden ville funnet på å servere en slik spådom. Høyres varemerke i årtier har vært å advare mot utgiftsveksten i offentlig sektor og legge til rette for at en større del av verdiskapingen kan skje i privat sektor.

Statssekretær i Finansdepartementet Tore Vamraak (H) mener det dramatiske fallet oljeprisen er grunnen til at vi har endt opp her vi er.

– Offentlige utgifter til tiltak for å få vekst i økonomien er økt på kort sikt, men på lang sikt har vi helt klart et mål om at mer av arbeidskraften skal brukes til verdiskapning i privat sektor, sier Vamraak til Aftenposten.

At Høyre ønsker det, er det ingen grunn til å tvile på. Saken er at Erna Solberg har gitt opp å føre en slik politikk. Frp vil ikke være med på det. De forlanger økte bevilgninger både til det ene og det andre. Det samme gjør Venstre og KrF. Budsjettforliket forverret budsjettbalansen med flere milliarder kroner, litt uavhengig av hvordan en regner. Erna Solberg har gitt opp å tette demningen. Oljemilliardene renner i strie strømmer.

Under Bondevik II-regjeringen, fra 2001 til 2005, sank offentlig sektors andel av BNP fra 45 prosent til 40 prosent. Finanskrisen i 2009 måtte nødvendigvis møtes med økning i de offentlige bevilgningene. Men fra 2010 av trappet de rødgrønne ned på den offentlige pengebruken. Det var da Erna Solberg ble statsminister pengebruken ekspederte.

Mats Kirkebirkeland i Civita skriver i Dagbladet at «faktum er at Høyre/Frp-regjeringen fører den mest sosialdemokratiske økonomiske politikken på mer enn 20 år».

– Solberg-regjeringen har snakket varmt om å gjøre den norske økonomien mindre oljeavhengig, men realiteten er at Solberg-regjeringen har erstattet økonomiens oljeavhengighet med en enda større avhengighet av offentlig sektor. Hvem hadde trodd det på valgkvelden i 2013? skriver han.

Dette er delvis misvisende. De rødgrønne ville ikke lagt opp til en slik kostnadseksplosjon vi har sett de siste tre årene kombinert med skattelettelser. Den politikken regjeringen har ført, mangler paralleller. Det er bare Norge av landene i Europa som kan holde på slik vi gjør, fordi vi har så høye olje- og gassinntekter.

Den politikken regjeringen fører er ikke bærekraftig. Erna Solberg vet det, alle i Høyre vet det, men vil de sitte med makten må de akseptere «tut og kjør» så lenge det varer.

Nå kommer det signaler om at norsk økonomi er i bedring. Det kan selvsagt hjelpe på, men forbedringen i økonomien spises fort opp i økningen i diverse sosiale kostnader som følge av flere trygdede og eldre.

Et høyt offentlig forbruk både til investeringer og velferdsordninger kombinert med skattelettelser går ikke i hop med mindre en øker tappingen av oljefondet. Frp er rede til det. Høyre får stadig større problemer med det. Hvilken økonomisk politikk Høyre skal gå til valg på neste år, er ikke godt å si. De kan komme til å slite med troverdigheten etter at de i fire år har levert noe helt annet enn den politikken Høyre tidligere har stått for.

Det ser ikke ut til at oljeprisen stiger nevneverdig. Usikkerheten om hvor store oljeinntekter vi kan regne med i framtiden, er økende. Oljebransjen advarer nå politikerne med å drøye for lenge med å åpne for nye aktivitet i nye områder.

Politikerne og diverse aktører snakker villig vekk om hva vi skal leve av når oljeinntektene begynner å falle merkbart. Det siste og mest drømmeaktige forslaget kommer fra den nye styrelederen for Nasjonalmuseet, Linda Bernander Silseth: «Kunsten skal bli den nye oljen», sier hun.

Best lønnsomhet

Olje- og energiminister Tord Lien, er sikker i sin sak: Det er ikke noe som kan erstatte olje og gass når det gjelder lønnsomhet. Derfor må vi legge til rette for at Norge fortsatt kan satse stort på dette området. Nå vil han utvide leteaktiviteten med 87 blokker på norsk sokkel.

I løpet av de siste to årene har regjeringen økt antall blokker i Norskehavet og Barentshavet under protester fra flere miljøorganisasjoner ikke minst fordi leteområdene ligger langt mot nord.

Det har vært lavere interesse blant oljeselskapene, men Lien er ikke bekymret for at han ikke vil få nok søkere.

– Vi har sett at interessen for nye arealer i verden har falt dramatisk, men heldigvis opplever vi på norsk sokkel at interessen i større grad er opprettholdt, sier Lien til NTB.

Prosessen starter nå med en høringsrunde før blokkene lyses ut. Basert på tidligere år, anslår departementet at selskapene vil få frist til å søke i september neste år, med tildeling i januar 2018.

Det hjelper ikke at Tord Lien henger i stroppen fra morgen og kveld for å sikre en jevn og god strøm av oljemilliarder inn i statskassen i flere tiår framover. Siv Jensen har lagt opp til en årlig bruk av oljemilliarder som ikke er bærekraftig.