Økonomiske aspekter ved ­innovasjoner og oppfinnelser

De aller fleste ideer som blir ført videre etter unnfangelse, videreføres av to grunner: Ideen kan hjelpe mennesker på en eller annen måte, eller man kan tjene penger på den (eller begge deler). Hvordan kan man vurdere om man faktisk kan tjene penger på ideen, og hvilke tiltak bør iverksettes for å oppnå et grunnlag å foreta denne vurderingen på? (Idé vil i denne sammenhengen tilsvare innovasjon/oppfinnelse før den er forsøkt realisert.)

Først og fremst bør man undersøke om det finnes, eller kan skapes et behov eller marked for oppfinnelsen. Har man så bestemt seg for å utnytte idéen, bør man utføre en markedsundersøkelse for å definere det potensielle markedet for oppfinnelsen, samtidig som man undersøker om det finnes konkurrerende produkter eller prosesser som det er nødvendig å ta hensyn til. En markedsanalyse kan ha forskjellige prisnivåer, og utgifter bør kalkuleres inn i et budsjett for utvikling av oppfinnelsen.

Etter at man har definert markedet for oppfinnelsen, bør omkostninger for produksjon kalkuleres. Slike kalkyler kan (og bør) også brukes til presentasjon av idéen/oppfinnelsen/innovasjonen for eventuelle samarbeidspartnere/investorer. Disse omkostningskalkylene bør inkludere anslag over materiale/innkjøpsomkostninger, energiomkostninger, omkostninger vedrørende leie/kjøp av lokaler etc. Man bør også ta i betraktning omkostninger til å undersøke om det finnes hindringer av praktisk eller legal karakter for å utføre idéen. Slike undersøkelser («due diligence») er av vital viktighet for senere å unngå konflikter eller problemer knyttet opp til etableringen av et selskap eller et foretak.

Opp mot dette bør det skisseres muligheter for inntekt basert på oppfinnelsen/innovasjonen. Siden en markedsanalyse allerede er foretatt (se ovenfor), ligger denne til grunn for videre beregninger. Momenter som bør inkluderes i slike beregninger, er om innovasjonen/oppfinnelsen kan beskyttes eller ikke, og eventuelt hva slags beskyttelse som er best egnet. Normalt vil patent være den dyreste beskyttelsesformen, men trolig det beste alternativet (hvis mulig) fordi et patent normalt dekker oppfinnelsens funksjonsmåte, mens en design vil beskytte innovasjonens utseende. Et varemerke vil beskytte produktets navn eller utstyr. Mens patent og design gir en beskyttelse med begrenset varighet, har et varemerke ikke denne begrensningen. Den aktuelle beskyttelsen vil gi et fortrinn til inntjening i et begrenset tidsrom basert på den monopolstilling som innehaver av beskyttelsen vil nyte i forhold til konkurrenter. Man bør også vurdere mulighetene til å utnytte den eventuelle beskyttelsen som oppnås (for eksempel styrken og antallet av aktører i markedet). Det hjelper lite å ha oppnådd en beskyttelse hvis den ikke kan håndheves ved for eksempel inngrepssøksmål eller liknende. Slik håndheving kan være kostbar, men det kan også være mulig å utnytte situasjonen til å knytte til seg samarbeidspartnere som uten den aktuelle beskyttelsen ville ha opptrådt som konkurrenter.

Videre vil en oppnådd industriell rettsbeskyttelse representere et verdipapir som går inn i selskapets aktiva. Verdiberegning av en industriell rettighet er imidlertid vanskelig å utføre og bør derfor gjøres av fagpersoner for å oppnå en så korrekt beregning som mulig.

Momenter som kan inkluderes i en verdiberegning er for eksempel verdidrivere, så som innovasjonens konkurransedyktighet (gir den en genuin forbedring i forhold til konkurrenter, vil den kunne trekke til seg markedsandeler, vil den skape «uro» i markedssituasjonen, etc.). Videre kan det vurderes om innovasjonen lar seg utvide både når det gjelder potensial for ytterligere forbedringer og når det gjelder utvidelse av markedet på sikt. Andre momenter er om oppfinnelsen/innovasjonen er av en slik karakter at markedet vil mettes etter en tidsperiode (beregninger kan inkludere for eksempel momenter som varigheten av produktet, salg av eventuelle reservedeler, om det kan dannes en «trend» eller en «mote», osv.). Videre drivere for innovasjoner som kan inkluderes i verdiberegninger er om innovasjonen kan gi grunnlag for konstant inntjening. Eksempler på slik konstant inntjening er om maskiner/tjenester kan leies ut, om det er nødvendig med opplæring (kursdrift), om produktet er en forbruksvare (mat og klær er typiske eksempler på produkter hvor markedet ikke blir mettet fordi produktet slites eller konsumeres), om det kan tilknyttes produkter til innovasjonen/oppfinnelsen som gir grunnlag for konstant inntjening (drivstoff til en maskin/motor vil kunne stå for konstant inntjening selv om innovasjonen/oppfinnelsen var motoren i seg selv) osv. Slike tilknyttede muligheter vil kunne øke inntjeningsevnen til innovasjonen/oppfinnelsen. Også mulighet for oppskalering vil kunne øke verdien/inntjeningsevnen av oppfinnelser.

Til slutt vil også personlige kvaliteter influere på verdien av et selskap. Kvaliteter som entusiasme, tro på produktet, troverdig presentasjon, evne til promotering, erfaring, kontaktflate, etc. kan vanskelig verdiberegnes, men personer med disse kvalitetene vil kunne presentere og promotere produktet/bedriften på måter som fremstår som konkurransefortrinn.

Momentene som er omtalt ovenfor må ikke oppfattes som noen utfyllende liste, blant annet fordi disse er av generell karakter, og hver enkelt innovasjon/oppfinnelse/idé kan inneholde særskilte kvaliteter/momenter som kan gi opphav til andre punkter enn dem som er nevnt.

Trond Gustad er atentrådgiver - bio- & genteknologi, European Patent Attorney

Eksperter fra Oslo Patentkontor skriver om hvordan du kan sikre bedriftens immatrielle verdier. Send spørsmål om patent, design- og varemerkebeskyttelse til mail@oslopatent.no