Økt ensomhet etter koronautbruddet – spesielt blant unge

Koronakrisen og de strenge smittevernstiltakene har utsatt folk i EU-landene for store prøvelser og gitt mange en psykisk knekk. Krisen har også rettet et hardt slag mot folks framtidstro, viser en stor spørreundersøkelse fra det europeiske forskningsinstituttet Eurofound.

Undersøkelsen «Living, working and COVID-19» ble lansert 9. april, og ved utløpet av måneden hadde mer enn 85.000 personer i EUs 27 medlemsland svart.

Økt ensomhet

Undersøkelsen viser at koronakrisen har ført til at flere enn før opplever å være ensomme. Av dem som har svart i april, sier 16 prosent at de har vært ensomme «hele eller mesteparten av tiden» de siste to ukene. Blant unge under 35 år sier hele 20 prosent at de har vært ensomme.

Dette er langt høyere tall enn i tidligere undersøkelser der man har spurt om det samme. I en livskvalitetsundersøkelse i 2016 oppga bare seks prosent at de var ensomme, og andelen ensomme var da på fire prosent hos dem under 35 år.

At ensomheten har økt særlig mye blant unge i EU, mener Eurofound er et uttrykk for at unge mennesker sterkere enn andre opplever at de har blitt rammet av koronarestriksjonene. Det dreier seg blant annet om at sosiale tilstelninger er avlyst og at de ikke har hatt muligheter for å møte venner og familie utenfor eget hus.

Dette handler om den subjektive opplevelsen og ikke om at unge har vært utsatt for strengere restriksjoner enn andre. I mange land har restriksjonene vært strengere for eldre, påpeker Eurofound.

Den nye undersøkelsen viser for øvrig at opplevelsen av ensomhet varierer fra land til land. Flest har opplevd ensomhet i Frankrike (23 prosent) og færrest i Finland (ni prosent).

Svekket framtidstro

Også troen på framtiden fått en kraftig knekk etter koronautbruddet.

I 2016 sa om lag to tredeler av EU-borgerne at de så optimistisk på framtiden. I april i år var andelen optimistiske redusert til under halvparten (45 prosent).

Den svekkede framtidstroen er mer markert i noen land enn i andre. Det gjelder blant annet land som Frankrike, Belgia, Italia og Hellas. Før koronapandemien var innbyggerne i disse landene mer optimistiske enn gjennomsnittet i EU. Nå ser de imidlertid mørkere på framtiden enn den gjennomsnittlige EU-borgeren.

Økte økonomiske bekymringer

Ikke overraskende har også folks økonomiske bekymringer økt. Nesten 40 prosent av innbyggerne i EU-landene sier at deres økonomiske situasjon er dårligere enn før koronapandemien.

De økonomiske bekymringene henger sammen med den kraftige økningen i arbeidsledigheten over hele Europa. Av de spurte i Eurofound-undersøkelsen, sier mer enn en fjerdedel at de har blitt midlertidig eller varig arbeidsledige etter koronautbruddet.

Om lag 80 prosent av de arbeidsledige oppgir at de har problemer med å få endene til å møtes. Mange ligger etter med betaling av strømregninger, telefonregninger, husleie og lån, og én av fem ledige er bekymret for at de kan risikere å miste boligen sin.

Redusert tillit til EU

Den nye undersøkelsen viser også at det har vært et dramatisk fall i folks tillit til EU etter koronautbruddet. Det gjelder særlig i tradisjonelt EU-vennlige medlemsland som Frankrike, Italia og Spania.

Det dramatiske fallet i tillit reiser fundamentale spørsmål om hvordan folk har opplevd EUs respons på krisen, mener Eurofound.