– Økt lærertetthet i seg selv gir ikke resultater

Stortinget satset høsten 2012 1,5 milliarder kroner på 600 ekstra lærerstillinger til ungdomstrinnet på 166 skoler i perioden 2013-2016. Men Satsingen har ikke bidratt til bedre karakterer.

Det viser en ny evaluering utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), Frischsenteret og Fafo.

– Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene, skriver SSB-forsker og prosjektleder for evalueringen Lars J. Kirkebøen i rapporten.

Forskerne finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, ifølge rapporten.

– Rapporten viser at undervisningsmetodene og innholdet i undervisningen i for liten grad er forandret, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.

– Det er uheldig og noe vi må ta et ansvar for at det må jobbes videre med. Det er ikke økt lærertetthet i seg selv som gir resultater, men mulighetene til å bedre kunne gi tilpasset opplæring.

Smurt tynt utover

Skyvulstad og Utdanningsforbundet er ikke overrasket over resultatene.

• LES OGSÅ: – 3.000 nye lærere i norsk skole

Utdanningsforbundet mener manglende målbare effekter av satsingen på kort sikt kan forklares ved at de ekstra lærerstillingene er smurt tynt utover. En endring fra 21 til 19 elever per lærer er også for liten til å gi en tydelig effekt, mener de.

– Det var også store lokale variasjoner og en del prøving og feiling før skolene landet på en lokalt tilpasset løsning, sier Skyvulstad.

Mer samarbeid

Han mener det har en verdi at både rektorer og lærere opplever at lærere har fått en enklere skolehverdag, et mer robust kollegium med mindre stress og større fleksibilitet med hensyn til tilpasset opplæring. 90 prosent av rektorene som har fått ekstra midler melder om mer samarbeid mellom lærerne, og flere meldte om nedgang i sykefravær.

– Så er det helt klart en positiv effekt at flere elever, også elever med en individuell opplæringsplan (IOP), kan delta i den ordinære undervisningen, sier Skyvulstad.

Det kommer fram i rapporten at flere lærere gjør det mulig å ivareta behovene til flere elever både med og uten IOP i de ordinære klassene.

– Gir ikke svar

Studien bekrefter tidligere forskningsfunn om at flere lærere i seg selv ikke nødvendigvis gir store utslag på elevenes karakterer.

Byråd for utdanning og oppvekst i Oslo, Tone Tellevik Dahl, mener det er det viktigste funnet i forskningen – at enkeltstående skolepolitiske tiltak sjelden har effekt på elevenes karakterer alene.

– SSB-rapporten gir dessverre ikke svar på det aller viktigste: om elevene har fått en bedre skolehverdag. Dette er ungdom på noen av våre mest utsatte skoler, som har størst sjanse for å få dårlige karakterer og ikke gjennomføre videregående skole, sier Tellevik Dahl.

Den rødgrønne regjeringen ga kommunene midler til å ansette 600 lærere på ungdomsskoler med de største klassene og de svakeste resultatene. Det ble parallelt satt i gang forskning for å få kunnskap om hvordan flere lærere kan gi elevene en bedre skolehverdag.

Rapporten viser at de har opprettholdt karakternivået og at de ekstra lærerne har utgjort en stor forskjell for de som jobber ute i skolen. Det har byråden også sett i praksis på de 16 skolene i Oslo som fikk flere lærere, sier Tellevik Dahl.

Innfører lærernorm

KrF fikk i årets forhandlinger om Statsbudsjettet med regjeringspartiene og Venstre gjennomslag for å innføre en lærernorm på skolenivå fra og med høsten 2018. Lærernormen innebærer et mål om maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn, og maks 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

• LES OGSÅ: Lærere, elever og foreldre krever lærernorm

Kravene skal skjerpes fra og med høsten 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

Det er satt av 200 millioner kroner til innføringen av lærernormen neste år. Midlene skal dekke behovet for nye årsverk i skolene.

Mindre sykefravær

Forskerne viser at de ekstra lærerne i stor grad har blitt brukt som forutsatt, og bidratt til økt lærertetthet i ordinær undervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning er redusert med to elever, eller omtrent 10 prosent. De ekstra lærerne har særlig undervist i matematikk og norsk, i noe mindre grad engelsk.

Fra spørreundersøkelsen og intervjuene i studien er det tydelig at de ekstra lærerstillingene oppfattes som kjærkomne.

• LES OGSÅ: Stadig flere ukvalifiserte lærere

– Dersom lærere og rektorer opplever bedre arbeidsforhold og å få bedre muligheter til å gjøre en god jobb kan det ha en betydning. Flere rektorer rapporterer blant annet om redusert sykefravær, men å studere faktiske effekter på lærernes arbeidsforhold har ligget utenfor prosjektet, sier Kirkebøen.

Det er en åpenbar kontrast mellom funnene i effektevalueringen og skolelederne og lærernes opplevelse av at de ekstra lærerne har effekt blant annet på læringsutbytte.

• LES OGSÅ: 30.000 lærere har ikke utdannelse i egne fag

Mens skoleledere og lærere svarer at ekstra ressurser gjør en forskjell, både for muligheter til hvordan de kan organisere undervisningen, for lærernes arbeidsbyrd og for elevens resultater, finner forskerne ikke igjen forskjellen når man ser på karakterene.

– Vi finner ingen signifikante effekter på karakterer verken ved avsluttet grunnskole eller nasjonale prøver på 9. trinn. Dette tyder på at opplevelsen av effekt ikke gir noe godt mål på faktiske effekter på elevenes resultater, sier Kirkebøen.

Klarer ikke tilpasse seg

I spørreundersøkelsen oppgir rektorene at de ekstra stillingene er jevnt fordelt jevnt utover klasser og trinn, men særlig brukt i undervisningen i matematikk, norsk og til dels engelsk. Stillingene er i stor grad brukt til tolærerordninger, delingstimer og smågrupper.

Både lærere og elever setter pris på bruken av smågrupper. At enkelte skoler har delt opp elevene ut ifra mestringsnivå oppleves heller ikke i særlig grad stigmatiserende.

• LES OGSÅ: Detaljstyring overkjører lærerne

Et annet spørsmål er hvorvidt skolene lykkes i å bruke de ekstra lærerne på en god måte. Det har vært et sentralt poeng i andre studier om lærertetthet at færre elever per lærer i seg selv ikke vil ha noen betydning på læringsutbytte hvis man fortsetter med tavleundervisning.

35 prosent av rektorene som har besvart spørreundersøkelsen svarer at få lærere legger om undervisningen. Det kan tyde på at mange lærere trenger mer hjelp for å klare å tilpasse undervisningen på en måte som drar fordel av mindre grupper.

– Vi vet fra tidligere forskning at en forutsetning for at lærertetthet skal ha effekt på elevenes karakterer, er at skolene bruker de nye lærerne til å jobbe på nye måter. Når byrådet i Oslo øker lærertettheten i 1.–4. trinn, bruker vi dem til intensivoppfølging i små grupper for å redusere behovet for spesialundervisning senere. Det å øke lærertettheten tidlig i skoleløpet, og å bruke de ekstra lærerne til å jobbe på nye måter, tror jeg vil ha større effekt på elevenes karakterer senere enn en generell økning i lærertettheten på ungdomsskolen, sier Tellevik Dahl.