Om gjensidighetskravet i tillitsforholdet mellom Stat og Borger

Øystein Blymke er tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapdepartementet.

SYNSPUNKT. Borgerne må kunne forvente at deres valgte politikere klarer å oppføre seg skikkelig og redelig – det vil si som folk flest.

Våre politikere må på sin side også kunne forvente at folk flest oppfører seg skikkelig og redelig. Det betyr at borgerne, så vel som det politiske lederskap, etterlever statens idealer, lover og regler. Dette er i korthet hva samfunnskontrakten dreier seg om. Gjensidighet.

Rettsstatens legitimitet er med andre ord avhengig av et gjensidig tillitsforhold. Et slikt gjensidig tillitsforhold finner man utdypet og politisert i den såkalte «samfunnskontrakten» Et kjent rettsfilosofisk begrep gjennom århundrer.

I kjølvannet av den franske revolusjon ble begrepet ytterligere konkretisert gjennom den ideologiske fokus som da ble rettet mot frihet, likhet, brorskap, menneskerettigheter, privat eiendomsrett, maktfordelingsprinsippet, og om den allmenne stemmerettens betydning for statens legitimitet

Statens borgere begynte dessuten også å stille krav til sine politiske ledere – enten de representerte de verdslige eller geistlige myndigheter. Statens representanter måtte finne seg i å stå til rette for folket. Staten måtte forklare og begrunne hvorfor den måtte begrense borgernes frihet på viktige samfunnsområder.

Samfunnskontrakten dannet det samfunnspolitiske bakteppe - en tillitsbasert rettspolitisk kontrakt mellom borger og stat. En kontrakt, styrende for hvordan staten skal tjene folket for å rettferdiggjøre seg selv.

Hva så med samfunnskontraktens betydning for forholdet mellom Kirke og borger her i landet? Noen stats-kirke har vi som kjent ikke lenger. Likevel, Den norske Kirkes autoritet og samfunnsrolle har fremdeles et slags offentlighetens skjær over seg. Kirkens legitimitet er uansett tilknytningsform til staten, avhengig av folket tillit. Og mange lovfestede koblinger eksisterer fortsatt, mellom staten, kirken og folket.

Redaktør Magne Lerø skriver her i DP 26.11 om folkets forhold til sin kirke; Stadig flere melder seg ut av den. Spørsmålet kan stilles: Kan denne utmeldings-trenden ha noe å gjøre med at tillits-relasjonene mellom kirken og det folket den skal tjene er i ferd med å svekkes? Flere tegn i tiden kan dessverre tyde på det.

Ifølge preses i Kirken, liker den selvsagt ikke at folk melder seg ut, men de ser heller ikke ut til å ville korrigere for at det ikke skal skje. Kirkens lederskap synes å nøye seg med å ta til etterretning at utmeldingene skjøt fart etter kirkemøtets vedtak med en oppfordring til våre politiske myndigheter om «olje-stans».

Men, selv om kirkens lederskap selvsagt ikke liker at folks tro og tillit til kirken svekkes og blir synbart gjennom utmeldelser, bør det kanskje vekke Kirkens bekymring at folket begynner å bli bekymret for den politisk ladete tros-retning deres kirke synes å bevege seg i? Hvis oppslutningen om vår folkekirke stadig synker, kan det vel henge sammen med at kirkens lederskap har feilvurdert sin menighet? Feilvurdert, i den forstand at folk rett og slett ikke liker kirkens stadige tilpasninger til ideologisk, og politisk tro og tenkning. Folk flest opplever kanskje at kirkens politiske tenkning, i for stor grad, er i ferd med å erstatte den klassiske, tidløse kristne tro og tenkning? Det vil i så fall være mer enn «synd» - om kirkens forkynnende formidlingsrolle, om de grunnleggende Bibelske trosspørsmål, skulle bli erstattet av politisk ideologisk tros-formidling.

Kirkens lederskap bør ta inn over seg at det kan gå på tilliten løs, at kirken tidvis velger å markere troen ved å ta standpunkt i kontrete politiske – ofte kontroversielle spørsmål. Kanskje kan det være lurt av kirken å ta et skritt tilbake, og tenke gjennom hvor den genuine kristne tro og forkynning ble av? Troen på livets ukrenkelighet, på nestekjærlighetens betydning i vår tid, på synd og synd-forlatelse, og ikke minst – troen fred og fordragelighet gjennom tillitsskapende arbeid, oss mennesker imellom!

Med andre ord: Kirken vil risikere svekket tillit, hvis den stadig må erstatte Bibelens budskap med nåtidens miljøpolitiske stridsspørsmål for å overbevise folk om hva Vår Herre må ha ment med «å bevare skaperverket».