Ønsker prosess som kan vingeklippe Innovasjon Norge

Offentlige ordninger som skal hjelpe næringslivet ut i verden, det såkalte virkemiddelapparatet i form av Innovasjon Norge, GIEK, Eksportkreditt og SIVA, er i spill.

Sterke krefter ønsker en samling av virkemidlene. Og ikke nødvendigvis under Innovasjon Norges ledelse.

De som ønske en endring har nok av problemer å peke på. I det siste har mange av de sentrale delene i virkemiddelapparatet blitt gjenstand for kritikk.

• Et utvalg har pekt på overlappende oppgaver for GIEK og Eksportkreditt og konkludert med at systemet kan bli mer effektivt.

• Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth kritiseres offentlig av sin tidligere styreleder for sin lederstil.

• Tidligere SIVA-sjef Espen Susegg gikk brått av etter interne varsler. Nå pågår en ekstern granskning.

Vil ha full gjennomgang

Mens næringen lenge har bedt om et enklere system når man skal bygge en eksportbedrift, begynner ekspertene også å komme til den konklusjonen.

Flere utvalg har i det siste pekt på at det er behov for én virksomhet som får det samlede ansvaret.

Kapitaltilgangsutvalget anbefalte tidligere i år at arbeidet med å spisse Innovasjon Norges rolle og mandat videreføres. Utvalget tok også til orde for å ta fra Innovasjon Norge ansvaret for såkornorndingen og overføre denne til Investinor.

Finans Norge har lenge ønsket seg forenklinger.

I et høringssvar til evalueringen av GIEK og Eksportkreditt tar de til orde for å omorganisere det offentlige eksportfinansieringstilbudet.

– Vi ber Nærings- og fiskeridepartementet om å starte en prosess med sikte på en omorganisering for å gjøre systemet mer effektivt, sier direktør i Finans Norge, Erik Johansen til Dagens Perspektiv.

Ifølge Finans Norge vil ordninger som i dag ligger under GIEK, GIEK Kredittforsikring, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge vurderes under ett, slik at næringslivet og finansbransjen får én virksomhet å forholde seg til.

Ifølge en undersøkelse utført av Oslo Economics, BDO og Erik Holtedahl er dagens organisering trolig ikke til hinder for virksomhetenes mål om å hjelpe eksportrettet næringsliv. Men i rapporten fremhever både bedrifter og finansforetak at det ville være enklere å kunne forholde seg til én statlig instans.

Finans Norge slutter seg til konklusjonen om at de offentlige ordningene utgjør er viktig supplement til private finansinstitusjoners tilbud, men peker likevel på noen sentrale utfordringer med organiseringen.

I høringsbrevet er det først og fremst GIEK og Eksportkreditts oppgaver som blir beskrevet som til dels overlappende og som med fordel kunne omorganiseres. Men Finans Norge peker også på at Innovasjon Norge har ordninger som bør vurderes.

– Det er samfunnsøkonomisk effektivitet og de private finansaktørene som er med på å garantere lån, vi er opptatt av, sier Johansen.

Finans Norge har ikke sett på hvilke konkrete oppgaver som kan samles, men ønsker en full gjennomgang av hele virkemiddelapparatet.

Fagbevegelsen ønsker ikke omorganisering

Industri Energi mener ordninger i dag fungerer godt etter hensikten. Ifølge fagforeningen for olje- og energiarbeidere vil ulempene ved en eventuell omorganisering være større enn fordelene. Det skal være særlig GIEKs innvirkning på markedet for langsiktige kraftkontrakter som Industri Energi ønsker å verne om.

«Selv om det ikke kan vises til en direkte sammenheng, mener vi GIEK har hatt en positiv innvirkning på markedet for langsiktige kraftkontrakter», heter det i det korte høringssvaret.

Gode resultater

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har vært gjenstand for mye oppmerksomheten den siste uken. Bakgrunnen er flere medieoppslag rundt konflikten mellom henne og styret i Innovasjon Norge hvor staten kontrollerer 51 prosent og fylkeskommunene resten.

Det skal være særlig den nå avgåtte styreleder Per Otto Dyb som har vært kritisk til Traaseth. I et brev hvor han meddeler om sin fratredelse, heter det at «styret har på nært hold opplevd hvordan daglig leder skaper konflikter, konfrontasjoner og splid».

Mandag kunne Traaseth legge frem det Innovasjon Norge selv omtaler som tidenes beste tall. Virksomheten leverte tjenester for 7,3 milliarder kroner i 2017, en økning på 24 prosent fra 2014. Samtidig var driftskostnadene redusert med seks prosent.