Oslo kommune skal bli øko-yndling

– 50 prosent økologisk mat er både et ambisiøst og et realistisk mål, sier seniorrådgiver i Oikos, Maiken Pollestad Sele, på Oikos sin hjemmeside.

Opprettet i 2000 er Oikos – Økologisk Norge – en ideell medlemsorganisasjon som skal arbeide for å "økologisere" samfunnet gjennom både kommunikasjon og praktisk og politisk arbeid. Oikos er et resultat av sammenslåingen av de tidligere organisasjonene Norsk Økologisk Landbrukslag (NØLL), Norsk Økologisk Urtelag (NØU) og Økoprodusentane.

I byrådserklæringa heter det at Oslo skal være ledende i å bruke offentlige anskaffelser som strategisk verktøy i det grønne skiftet. I erklæringen skriver de at "Kommunens innkjøpsmakt skal brukes til å generere ny innovasjon og skape et marked for flere miljøvennlige produkter og tjenester. Et mangfold av metoder, innovasjon og nyskapning vil bidra til å videreutvikle tjenestetilbudet i kommunen. Sosiale entreprenører kan bringe med seg nye erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige tilbudet".

Målet om 50 prosent innkjøp tilsvarer Ø-merket i sølv, som utdeles av Oikos.

15 % innen fire år

Selv om flere norske kommuner – som Arendal, Tingvoll og Overhalla – nå er i full sving med omlegging til økologisk innkjøp, blir det noe helt annet når en så stor innkjøper som Oslo kommune kommer på banen. I følge kommunens egne tall hadde Oslo kommune 50.000 ansatte og 37.000 årsverk i 2013.

En så offensiv satsing kan bety noe for økomålet til Stortinget som sier at 15 % av matomsetningen i Norge skal være økologisk innen 2020. Det betyr at vi nå har fire år på oss. I dag utgjør økologisk mat 1,45 % av total matomsetning i Norge i dagligvarehandelen. En fersk rapport fra matforskningsinstituttet Nofima slår fast at tallene for storhusholdning er omtrent på samme nivå.

Gjennom tre ulike undersøkelser de tre siste årene har Nofima spurt et stort antall kjøkkensjefer om hva som er største hindringer for økt forbruk av økologisk mat. I følge undersøkelsen har svarene vært stabile på de største hindrene gjennom disse årene: tilgang på varer og pris.

Foreløpig er det økologiske grønnsaker som ligger best an. Kjøtt, særlig rødt, har en forsvinnende liten produksjon. I 2014 var bare 0,9 % av det totale slaktet økologisk, mens bare 27 % av dette ble videresolgt som økologisk. Det betyr at mye økologisk kjøtt ikke blir solgt som det. Tilgang på økologiske egg er mye bedre, men også dette mener kjøkkensjefene er for dyrt. Men prisdifferansen er ikke lenger stor som den en gang var. Prisen på en kilo økologisk kyllingbryst er 349 kroner mot 289 for konvensjonell. Forskjellen mellom en kilo økologisk kjøttdeig, begge fra Gilde, er enda mindre, med henholdsvis 167, - for økologisk og 149,- for konvensjonell.

På tross av den store suksessen til økologiske produsenter som Rørosmeieriet, Grøstad Gris, Holthe kylling (kylling og and) og en rekke grønnsakprodusenter, er det særlig satsingen hos de store samvirkene Nortura og Tine som er henholdsvis nedadgående og avventende. Tydeligst er dette hos Nortura, som etter fusjonen mellom Gilde og Prior, er Norges desidert største produsent av kjøtt fra svin, kylling, storfe/kalv/lam og egg/eggeprodukter

Dårligst i Norden

Sammenlignet med våre naboland Sverige og Danmark ligger Norge langt, langt etter. I Sverige vokste økosalget med 38 prosent i fjor, hvor svenskprodusert i stor grad står for veksten. Åtte av ti svensker handler i dag regelmessig økologiske varer. Også i Danmark er man på offensiven. Med 400 millioner kroner og 67 konkrete tiltak skal Danmark nå fordoble sitt økologiske areal frem til 2020, fra 7, 4 % (2012) til 15 %, altså det same målet Norge har satt seg.

I følge Oikos er 85 prosent av all mat København kommune serverer i dag økologisk, noe de har klart uten å øke matbudsjettene. Også Lunds kommune i Sverige har gjort den samme erfaringen. Der er målet hundre prosent økomat innen 2020. Samtidig har kjøkkenpersonalet fått mer interessante arbeidsoppgaver og større yrkesstolthet.

Selv om flere aktører har gitt opp troen på Statens mål om 15 prosent økologisk inne. 2020, har statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) i Landbruks- og matdepartementet tidligere uttalt at målet ligger fast.

Seniorrådgiver i Oikos, Maiken Pollestad Sele, er nå optimistisk.

– Denne gangen våger vi virkelig å tro på at byregjeringen gjennomfører de helt nødvendige endringene. En stor og stabil innkjøper som Oslo kommune vil både kunne vise at øko-omlegging er mulig og lønnsomt, og de vil samtidig kunne gi et godt bidrag til å få fart i omlegginga av det norske landbruket. Oslo kommune vil på denne måten bidra betydelig til Stortingets nasjonale mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i Norge, det er helt supert, sier hun.

Også globalt fyller økologisk opp stadig flere ganer. På ti år har omsetningen av økologiske varer på verdensbasis tredoblet seg, og var i 2012 på 64 mrd. dollar. USA omsetter mest i verden. Totalt utgjør økologiske landbruksareal 0,8 prosent av verdens landbruksareal. Ikke overraskende kommer etterspørselen etter økologiske varer hovedsakelig fra Nord-Amerika og Europa, altså den mest industrialiserte delen av verden. Den gjennomsnittlige årlige veksten mellom 2000 og 2008 var på 14 prosent.