Overprøver kommunene

Fylkesmann i Buskerud Helen Bjørnøy anbefaler en ny storkommune rundt Drammen, sammenslåing mellom Kongsberg og naboene og en storkoalisjon Hallingdalen. Ut fra de kriterier regjeringen har fastsatt for størrelsen på kommunene, mener hun det er naturlig med seks eller ni kommuner i Buskerud.

Bjørnøy sier til Klassekampen at anbefalingen hennes baserer seg på to års dialog med kommunene. Fylkesmennene har frist til 1. oktober for å komme med sine anbefalinger. Hun har valgt å presentere en foreløpig anbefaling. Kommunene har frist på seg til 1.juli med å avgjøre hvem de vil slå seg sammen med eller gi en begrunnelse for hvorfor de ikke ønsker det.

Må gi begrunnelse

Bjørnøy peker på at kommunene må begrunne vedtakene sine ut ifra de fire målene regjeringen har satt for reformen; gode og likeverdige tjenester, helhetlig samfunnsutvikling, økonomisk bærekraftige og styrket lokaldemokrati.

I Ål, Hol og Sande (Vestfold) har innbyggerne stemt nei til sammenslåing. Ringerike og Nedre Eiker skal til urnene i løpet av mai og juni. Det fritar ikke kommunene fra å levere en god argumentasjon ut fra regjeringens mål for reformen.

Bjarne Jensen, professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark, minner om at kommunereformen skal baseres på frivillighet.

– Bjørnøys framgangsmåte fremstår som skandaløs. Hun går langt utenfor sin rolle, og også utenfor det som var Stortingets bestilling, sier Jensen til Klassekampen. Han mener Bjørnøy ikke lenger fremstår som en nøytral aktør i embetsverket, men som en politiker og at det på sikt kan svekke tilliten til embetsverket.

Her beveger Jensen seg ut på tynn is. Regjeringen har uttrykkelig bedt hver enkelt fylkesmann å komme med en anbefaling om hvilke kommuner innen eget fylke som bør slå seg sammen på grunnlag av de de kriteriene regjeringen har fastsatt. Når Bjørnøy gjør dette, bedriver hun ikke politikk. Hun gjør det regjeringen har bedt om.

Fylkesmennene forventes å være aktiv i prosessen kommunene gjennomfører. De er ikke gitt munnkurv fram til 1.oktober. De har frihet til å løse oppgaven sin slik de mener det er best. Bjørnøy mener kommunene er mest tjent med å vite hvor de har henne.

Ingen beslutningsmyndighet

Fylkesmannen har ingen beslutningsmyndighet. De har heller ingen formell innstillingsrett. De skal enkelt og greit si hva de mener er det beste løsningen i forhold til de mål regjeringen har satt opp.

Om Bjørnøy ender opp med seks, ni eller flere kommuner, er ikke godt å si. Hun kan ende opp med flere enn det også til slutt. Hvis det er massiv motstander i en kommune om å slå seg sammen med andre, kan det være et godt argument for at de bør kunne få fortsette alene.

Når Stortinget skal fatte det endelige vedtak våren 2017, må de også ta hensyn til prinsippet om at kommuner ikke skal tvinges til å slå seg sammen.

Helen Bjørnøy oversetter det Jan Tore Sanner ønsker til «Buskerudspråk». Det er den slags embetsmann skal gjøre. Det er så lite skandaløst som det kan få blitt.

Kommunereformen er omstridt. Listen over fusjoner i offentlig sektor som har vært lite vellykket, er lang. Det er heller ikke slik at en liten kommune er synonymt med dårligere tjenester og økonomisk ustabilitet. Økt størrelse er så visst ingen garanti for at det blir bedre for innbyggerne. Derfor er det god grunn til å diskutere kommunesammenslåinger og problematisere regjeringens utgangspunkt.

Fylkesmennene er ikke i lomma på regjeringen. Det er ikke meningen av de skal lyde som regionale ekko av Jan Tore Sanner. Det er meningen de skal bruke sin innsikt og kompetanse til å anbefale hva de tror er det beste. Det må kommunene tåle.

Det vil være en fordel om også andre fylkesmenn kommer på banen. Det er helt greit om noen av dem signaliserer stor skepsis til å slå kommuner sammen når det er sterk motstand mot det. Det får Jan Tore Sanner tåle.