Overskuddet i statsforvaltningen snart borte

Offentlig forvaltnings overskudd er anslått til 97 milliarder kroner i 2016. I 2015 var overskuddet på drøye 186 milliarder kroner.

Det viser SSBs årlige gjennomgang av inntekter og utgifter i kommune- og statsforvaltningen.

Nedgangen skyldes i hovedsak en fortsatt kraftig reduksjon i statens petroleumsinntekter, som omfatter skatter og avgifter fra sektoren, samt utbytte på statens eierandeler i petroleumsvirksomheten.

I 2016 lå petroleumsinntektene på 125 milliarder kroner, som er 60 milliarder lavere enn i 2015. Dermed fortsetter den sterkt nedadgående kurven som startet i 2013. Inntektene fra petroleumssektoren i 2016 er beregnet å være det laveste siden 1999, skriver SSB.

Samtidig er overskuddet i statsforvaltningen beregnet til 110 milliarder kroner i 2016, ned fra 200 milliarder kroner i 2015.

Kommuneforvaltningen har holdt seg på samme nivå som året før, og leverer et underskudd på 13 milliarder kroner.

Økning utenom petroleum

De samlede inntektene i offentlig forvaltning i fjor er beregnet til 1662 milliarder kroner.

Inntektene utenom petroleumsvirksomhet var på 1537 milliarder kroner, noe som er 38 milliarder høyere enn året før.

Spesielt formuesinntektene økte mye, med en oppgang på 16 milliarder fra 2015 til 2016. Formuesinntektene består blant annet av renter og utbytte fra Statens pensjonsfond og offentlig eide aksjeselskaper, samt tilbakeføring av overskudd i Norges Bank, opplyser byrået.

Utgiftene oversteg 50 prosent av BNP

De totale utgiftene i offentlig forvaltning i 2016 øke moderat, og er anslått til 1565 milliarder kroner. Dette er 67 milliarder, eller knapt 5 prosent, høyere enn i 2015.

Allerede i desember var det klart at økningen likevel var nok til at utgiftene i 2016 oversteg 50 prosent av BNP, noe som ikke har hendt på over 20 år.

«Dette må sees i sammenheng med at de offentlige utgiftene har økt målt i løpende priser, mens BNP har avtatt svakt de siste årene,» skriver de.

Helse og utdanning

Lønn og vareinnsats i offentlig tjenesteproduksjon er estimert til 669 milliarder kroner i 2016 – en oppgang på 27 milliarder fra året før.

Av de totale lønnskostnadene står helsesektoren for 30 prosent, mens utdanningssektoren står for omtrent 20 prosent.

Stønader til husholdningene, som består av pensjoner og en rekke andre ytelser, utgjorde 552 milliarder kroner, som er en økning på 22 milliarder fra året før.

Dyre veier

Offentlige investeringer i fast realkapital, som omfatter infrastruktur, bygninger og varige driftsmidler, samt FoU og patenter, er beregnet til 163 milliarder kroner i 2016. Det er 14 milliarder høyere enn i 2015.

Av dette brukte statsforvaltningen og kommuneforvaltningen henholdsvis 96 og 67 milliarder kroner.

«De siste årene har investeringene økt mer enn de andre utgiftene. Veibygging er det formålet som legger beslag på flest investeringskroner, og det er også dette investeringsområdet som har hatt sterkest vekst de siste årene,» slår SSB fast.