– På sin plass at gullpensjonen er fjernet

– Pensjonsordningen på Stortinget ble etablert i en annen tid. Nå er det en ny og yngre generasjon på Stortinget. Representantene går av mens de fortsatt er i yrkesaktiv alder. Da er det ingen grunn til å gi dem en egen pensjonsordning, sa riksrevisor Jørgen Kosmo til NTB etter å ha avlagt vitneprov i Oslo tingrett.

Kosmo har et langt i liv bak seg i lokal- og rikspolitikken, med 20 år på Stortinget, statsrådsposter under Stoltenberg, Jagland og Brundtland og som stortingspresident.

Da han som riksrevisor begynte å grave i hvordan Stortinget praktiserte sine egne pensjonsregler generelt, og 75-årsregelen spesielt, fant han en svært raus ordning, så å si utenfor kontroll, som hadde gått ut på dato.

Ville ha kontroll

– Riksrevisjonen har ikke tatt stilling til spørsmål om straff og tilbakebetaling av urettmessig pensjon. Vi har vært ute etter å få på plass kontrollfunksjoner, slik at i det minste lovens intensjon ble fulgt, sa Kosmo fra vitneboksen.

Den gylne pensjonsordningen som ga stortingsrepresentanter mulighet til heve pensjon og ha tilsvarende inntekt ved siden av, ble hasteavviklet da den ble allment kjent i 2008. Det skjedde etter at Riksrevisjonen avslørte at flere tidligere stortingsrepresentanter kunne ha fått pensjon urettmessig utbetalt fordi de hadde oversteget inntektsgrensen i ordningen.

Av dem som først fikk mistanken rettet mot seg, ble det bare reist straffesak mot Magnus Stangeland og Anders Talleraas. Deres påstand om at de ble fortalt at styrehonorarer og andre tilfeldige godtgjørelser ikke skulle tas med i inntektsbegrepet ble kraftig imøtegått av to tidligere ledere for pensjonsstyret.

– All inntekt skulle med

– Min oppfatning var at all pensjonsgivende inntekt – det betyr alle inntekter man må betale skatt av – skulle tas med i inntektsbegrepet, sa stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) i Oslo tingrett mandag.

Han var leder for pensjonsstyret fra 2005 og fram til gullpensjonen ble avviklet.

Hansens forgjenger i lederstolen, Erik Dalheim (Ap), deler denne oppfatningen. Da dommeren spurte hvordan han hadde kommet fram til en slik slutning svarte Dalheim: – Jeg skriver selvangivelsen min sjøl.

Han viste til post 2.1 på skjemaets side 2 hvor man skal fylle inn «Lønn, godtgjørelser, naturalytelser mv.». Alt som skal inn her, skulle også regnes som inntekt opp mot pensjonen, mente han.

Sammen har Dalheim og Hansen 24 års erfaring fra forskjellige funksjoner i pensjonsstyret.

Betydelig skjønn

Den lukrative ordningen de folkevalgte ga seg selv i 1981, var raus, fleksibel og ble i stor grad håndtert med skjønn i hver enkelt sak, ifølge Stortingets direktør Hans Brattestå.

Ordningen ble innrettet og vedtatt av stortingsrepresentanter, og den skulle administreres av stortingsrepresentanter, påpekte han. De generelle formuleringene i loven om stortingspensjon og mangelfulle kontrollmekanismer kunne gi «resultater som ikke var direkte i samsvar med intensjonen», poengterte han.

Både Stangeland og Talleraas hadde flere hundre tusen kroner i årslønn ved siden av den lukrative pensjonen 75-årsregelen ga dem rett til. Stangeland skreddersydde sin egen arbeidssituasjon slik at han hadde en fastlønn rett under inntektsbegrensningen. Talleraas hadde flere titall betalte styreverv mens han mottok stortingspensjon etter 75-årsregelen. (©NTB)