Pasienten i sentrum

Vi blir stadig flere, og flere eldre, mens sykdomsbildet endrer seg. Den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle. Arbeiderpartiet skal gå i front og sørge for at Helse-Norge tar i bruk nye medisinske og teknologiske løsninger, til det beste for pasientene.

Et eksempel på det er at alle helseforetak kartlegger pasientskader, som brudd og infeksjonssmitte på sykehus. Norge er blant de første land i verden som gjør dette, og målet er å bli bedre. For å kunne forbedre seg er det mest grunnleggende å være åpen om hva som er bra og hva som er dårlig. Kartleggingen av pasientskader på alle våre sykehus er et resultat av helseministerens initiativ til større åpenhetskultur rundt behandlingsresultater, og det er bra. Men vi kan ikke stoppe der, og det er her jeg mener Magne Lerø bommer i Ukeavisen Ledelse 20. september når har kritiserer forslaget om og i større grad å premiere resultatforbedringer i sykehusene enn man gjør i dag

I dag finansieres sykehusene med 60 prosent direkteoverføring og 40 prosent gjennom refusjon av behandlinger det enkelte sykehus gjør. Det siste kalles innsatsstyrt finansiering. For å lykkes med å redusere antall pasientskader er det derfor viktig og ikke bare knytte økonomi til aktivitet, men også til kvalitet. Selv om vi har av de beste resultatene i verden på overlevelse av sykdommer fordi vi har et godt helsevesen, er det fortsatt for mange pasienter som opplever å bli feilbehandlet eller får skader i forbindelse med sykehusopphold. For Arbeiderpartiet er resultatet av behandlingen og gode pasientopplevelser det aller viktigste. Det er derfor jeg mener vi må nå justerer finansieringen slik at også kvalitet og resultat av behandling også blir en del av den økonomiske finansieringen av sykehus aktiviteten.

Forutsetningen for å gjøre denne endringen er at det må skje på en enkel, målbar og tydelig måte, som ikke gir mer byråkrati i helsevesenet. På sykehus i dag er det dessverre slik at det fra tid til annen skjer uønskede hendelser, og vi har registrering for dette på hvert sykehus Det skal ikke skje, og derfor må det være et enda større fokus på sykehusene for å minimere risikoen. Som politikere må vi tørre å gjøre endringer. Vi har gjort endringer på akuttilbud, føde og kreftbehandling. Noen av disse endringene har vært upopulære men de var nødvendige. Vi har gått fra middels til toppsjiktet i kreftoverlevelse, og for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag er vi nå nummer to og fire i verden. Slike resultater kommer ikke av seg selv.

I arbeidet med å redusere pasientskadene er det mange ting som er viktig. Her kan man nevne nøkkelbegrep som ledelse, kultur, legenes etiske refleksjon, og gode behandlingsrutiner. Det handler om alt fra god hygiene til trygge operasjoner, på riktig kroppsdel og til riktig tid. Det viktigste økonomiske grepet bør være en positiv stimuli. Her kan man for eksempel se for seg at en liten del av basisoverføringen (direkteoverføring) knyttes til kvalitetsforbedringer fra året før for det enkelte sykehus. Men man kan også se for seg en ordning hvor sykehuset ikke får ekstra betalt for å rette opp egne feil. Ta pasienten «Signe» som eksempel. Hun er alvorlig kreftsyk og har fått time til operasjon, men hun må utsette den fordi hun ble smittet av en infeksjon, på sykehuset,som følge av legens rutinesvikt. Skal sykehuset da automatisk få dekket utgiftene for å behandle Signe for infeksjonen de selv påførte henne? Jeg vet at forslaget erkontroversielt, men jeg mener vi også må diskutere slike grep.

For Arbeiderpartiet har det alltid handlet om å bruke nok penger på de riktige tingene, men vi må også hele tiden være opptatt av om vi gjør de riktige tingene, på den riktige måten. Det er derfor vi nå vil løfte debatten om å belønne bedre resultater i spesialisthelsetjenesten. Det betyr enda mer fokus på kvalitet og innhold i tjenesten, og er ment som et supplement til dagens innsatsstyrte tilnærming.