Paul Otto Brunstad

Hvorfor har du/dere skrevet denne boken?

Både i en sivil og militær sammenheng har jeg møtt ledere som selv sliter med å ta beslutninger, eller like gjerne, rammes av overordnede lederes manglende evne til å gjøre det samme. Siden ubesluttsomt og passivt lederskap inngår som et viktig element i det som kalles destruktivt lederskap, er det absolutt en tematikk som fortjener større oppmerksomhet. Boken er et forsøk på å sette søkelyset på dette ofte erfarte, men likevel lite tematiserte området innenfor lederskap.

Hva er de viktigste poengene i boken?

Beslutningsvegring blant ledere skaper destruktive ringvirkninger. Boken ønsker å synliggjøre disse, men samtidig også vise en vei ut av uføret. Håpet er å gi ledere hjelp til å se nye muligheter nettopp i kaotiske, truende og komplekse situasjoner, der beslutningsvegring lett kan bli resultatet.

Er det noe nye synspunkter eller teorier som presenteres?

Boken tar utgangspunkt i antikkens forståelse av praktisk visdom eller klokskap. Sentralt i en slik tenkning er lederens evne til bruk av faglig skjønn og dømmekraft, særlig i situasjoner som ikke dekkes av klare lover og regler. Det er i disse uavklarte områdende, der en ikke er beskyttet av regelverket eller klare prosedyrer, at beslutningsvegring lett blir et problem. Frykten for å feile og ønsket om å gjøre alt riktig, blir i seg selv et hinder for at noe faktisk blir gjort.

Hva vil du oppnå med boken (ut over det at så mange som mulig leser den)?

Gi ledere mot til å utøve beslutningsansvar, samt vise at dette også forutsetter et fellesskap som tåler at ledere gjør feil. Frykten for å feile er kanskje en av de viktigste hemmende faktorene for kreativitet og nyskaping. Det vil ha store negative konsekvenser i en verden der vi trenger å finne nye og bedre løsninger på store utfordringer.

Hvem er målgruppen?

Først og fremst ledere, men etter hvert som jeg har arbeidet meg innover i tematikken ser jeg at beslutningsvegring langt på vei er et allment fenomen som kan ramme de fleste av oss.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

Erna Solberg, Jonas Gard Støre og mine egne ledere.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

Jeg kjøper mellom 20 og 30 fagbøker i året – leser sentrale kapitler i de fleste av de.

Fører sosiale medier til at det blir mindre tid til å lese bøker?

Nei, min bruk av sosiale medier er trolig katastrofalt liten, etter manges mening, men derfor hemmer de meg heller ikke i lesning av bøker.

Kan du anbefale en fagbok du ikke har skrevet selv?

Daniel Kahneman: «Thinking, fast and slow».

Finnes det en roman du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

Terry Hayes: «Jeg er Pilegrim» – utrolig spennende krimroman som kaster lys over radikaliseringsprosessen til unge, marginaliserte mennesker i vår tid.

Finnes det en bok du vil anbefale spesielt til politikere og/eller ledere?

James C. Scott: «Seeing Like a State. How Certain Schemes to Improve the Human Condition Have Failed». Hadde alle politikere i vårt land orket å gnagd seg gjennom denne «mursteinen» av en bok, ville Norge blitt et bedre land for oss alle.

Vil papirboken stå like sterkt om ti år som i dag?

Ja, for de av oss som vokste opp i en taktil, materiell og analog verden.

Hva liker du å gjøre på fritiden – utenom å lese?

Fotografere, sykle og undersøke ukjente smitt og smau i Romas mer bortgjemte strøk

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

Aristoteles.

Du har en rose og en kaktus -er det noen forfattere du vil dele de ut til?

En rose til barne- og ungdomsbokforfatter Bjørn Sortland som kommer med en politisk ungdomsroman med utgangspunkt i de katastrofale hendelsene i Syria de siste årene – en rose fordi han ikke lenger orker å være a-politisk.