leserinnlegg
Pels en symbolsak for Senterpartiet?
Pelsnæringen er ikke viktig for Norge lenger. Hvorfor forsvare den?
Ap er gått inn for å avvikle pelsdyroppdrett. Til stor jubel fra regjeringskollega SV og størsteparten av Norges befolkning. Derimot vil Senterpartiet forsvare pels med nebb og klør. Dette er statssekretær Ola T. Heggem (Sp) sitert på i flere medier.
Er pels blitt en symbolsak for Senterpartiet? Pelsnæringen er ikke viktig for Norge lenger. I dag er det så få som er involvert i næringen at det ikke gir mening å forsvare den. Det er ikke slik som før, da pelsnæringen var viktig for distriktene. I dag er det bare litt over 300 pelsfarmer igjen. 7 av 10 pelsfarmer har nemlig lukket ned de siste 15 årene. Maksimalt 500 årsverk er det næringen gir i dag.
Pelsnæringen er dessuten upopulær blant befolkningen. Det er blitt et folkekrav om avvikling av pelsdyroppdrett. Alene på facebooksiden vår «Forby pels nå», har vi i Dyrevernalliansen over 220.000 venner.
Vi tror at det er en ganske enkel grunn til at befolkningen er mot pels: Rett og slett fordi pelsdyroppdrett ikke er som annet husdyrhold. Som Veterinærforeningen påpeker, er driftsformen med å sperre aktive rovdyr inne i små nettingbur det grunnleggende problemet.
Dermed virker det underlig at Senterpartiet vil forsvare pels med nebb og klør.
Når de faktiske forhold taler mot at pelsnæringen er verdt å forsvare, later det til at pels er blitt en symbolsak for Sp. Kan pelsforsvaret være noe partiet føler seg programforpliktet til? Bygger det kanskje på en slags forestilling om at man må være for pels for å være bøndenes parti?
I så fall har vi i Dyrevernalliansen relevante nyheter: Flere og flere i bonde-Norge er kritiske til pels. På Arbeiderpartiets landsmøte var det for eksempel en bonde som la frem forslaget om å avvikle pelsnæringen. Som tidligere fylkesleder i Hordaland Bondelag er han opptatt av fremtiden i norsk landbruk, og påpekte at pelsdyroppdrett er en næring i solnedgang.
Pelssaken blir noen ganger framstilt som å dreie seg om bønder mot de andre. Da kan det føles ubehagelig å stikke seg fram som bonde mot pels. Likevel er det mange som har gjort det i det siste. Hvor store er da mørketallene for bønder som er kritiske til pels?
Vi i Dyrevernalliansen mener det må være en ærlig sak å innrømme at pelsdyroppdrett ikke er som annet husdyrhold. Og at det er fullt mulig å være på bøndenes side uten å forsvare pelsnæringen. Dette kan åpne for en debatt hvor flere stemmer fra grasrota i distriktene kommer fram. Det gavner ikke debatten å gi pels status som symbolsak.
Hilde Valbjørn Hagelin er informasjonskonsulent i Dyrevernalliansen