– Pensjonsalderen bør heves for å hindre fattigdom

Nordmenns forventede levealder har økt med nærmere et og et halvt år per tiår siden 1960-tallet. Høyere levealder betyr at statens pensjonsutgifter øker, og det er bakteppet for pensjonsreformen som trådte i kraft 2011.

Prinsippet om levealdersjustering står sentralt i det nye pensjonssystemet. Levealdersjustering innebærer at framtidige økninger i forventet levealder betales av pensjonistene selv i form av lavere årlige pensjonsytelser.

Samtidig innebærer pensjonsreformen en fleksibel pensjonsalder som gjør det mulig å gå av med pensjon fra du er 62 år.

Fattigdomsfelle

Pensjonsreformen kan bli en fattigdomsfelle for lavtlønte som går tidlig av med pensjon. De kan risikere å få mange år med svært lave pensjonsutbetalinger, advarer forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.

Fordi kvinner jevnt over tjener dårligere enn menn, løper de størst risiko for å havne i fattigdomsfella.

De senere årene har man fått et løft for pensjonister som innebærer at færre har en inntekt under fattigdomsgrensen. Men den trenden kan snu, advarer West Pedersen.

– Vi risikerer å få økende inntektsfattigdom blant eldre som velger å gå av tidlig, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vil øke pensjonsalderen

For å forebygge fattigdomsproblemer blant eldre, foreslår ISF-forskeren å øke pensjonsalderen i tråd med levealdersjusteringen.

I et notat om levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet tar han til orde for å innføre begrepet «normert pensjonsalder». Det skal avspeile hvor lenge hvert fødselskull må jobbe når forventet levealder øker.

Normert pensjonsalder starter ifølge forslaget ved 67 år og økes med to tredeler av et år når forventet levealder øker med ett år. Utgangspunktet er de som er født i 1943, som var det siste kullet som kunne gå av ved fylte 67 år uten å bli berørt av levealdersjusteringen.

Med dagens prognoser for forventet levealder vil for eksempel normert pensjonsalder øke til 69 år for personer som er født i 1960. For kullet som er født i 1972, vil antakelig den normerte pensjonsalderen øke med ytterligere ett år, til 70 år.

West Pedersen foreslår at den nedre grensen for å gå av med pensjon økes i samme takt som den normerte pensjonsalderen. Forslaget innebærer at det hele tiden skal være mulig å gå av fem år før normert pensjonsalder. Det vil for eksempel bety at de som er født i 1960 tidligst kan starte uttaket av pensjon ved 63 år, mens grensen må forventes å øke videre til 64 år for de som er født i 1972.

Tar konsekvensen av pensjonsreformen

– Forslaget mitt innebærer å ta de fulle konsekvensene av pensjonsreformen, sier West Pedersen til Velferd.no.

– I dag taler man med to tunger. På den ene siden kan gå av når man er 62 år, men på den andre siden må man jobbe stadig lenger for å få en anstendig levestandard som pensjonist.

Ettersom forslaget innebærer at aldersgrensen øker mindre enn økningen i forventet levealder, innebærer det ikke noe kutt i lengden på pensjonisttilværelsen for gjennomsnittspensjonisten.

– Mitt forslag innebærer at antall år man lever som pensjonist vil øke, mens andelen av livet vi tilbringer som pensjonister holdes stabil. Samtidig kan vi unngå at fattigdommen blant pensjonistene øker etter hvert som pensjonsutbetalingene stadig nedjusteres, sier West Pedersen.

Vil øke aldersgrensen for andre ytelser

På samme måte som pensjonsalderen justeres opp, går West Pedersen inn for å øke aldersgrensen for å motta Nav-ytelser som dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

I dag opphører retten til dagpenger og arbeidsavklaringspenger når man er 67 år. Det er også hovedregelen for sykepenger, selv om det finnes unntaksbestemmelser for personer mellom 67 og 70 år.

Det er ulogisk at rett til disse Nav-ytelsene opphører når man fyller 67, når det samtidig forventes at folk skal stå lenger i jobb, mener ISF-forskeren.

Forslaget hans berører også ytelsene til uføre. Han tar til orde for at alderen der uførepensjonister tvinges til å starte uttaket av alderspensjon, og alderen der opptjeningen av nye rettigheter til alderspensjon opphører, skal justeres oppover i takt med normert pensjonsalder. Det vil i praksis innebære at de uføre får full skjerming for effekten av levealdersjusteringen.

Kan bli flere uføre

Forslaget om økt pensjonsalder vil ha både positive og negative effekter, ifølge West Pedersen. Han erkjenner at det trolig vil føre til at antallet på uføretrygd øker.

– Forslaget innebærer at det er en lengre periode der man kan motta uføretrygd. Dermed er det sannsynlig at det blir flere uføre. Skjerming av uføre for konsekvensene av levealdersjustering kan trekke i samme retning, sier han.

Han mener imidlertid at effektene ikke nødvendigvis blir så store.

– Uføretrygding er nok litt følsomt for økonomiske insentiver, men nivået på ytelsene her og nå er nok viktigere enn framtidige pensjonsutbetalinger.

Han peker samtidig på en positiv utvikling når det gjelder eldre og uføretrygd.

– Tilstrømmingen til uføretrygd fra personer i aldersgruppen 55+ har falt kraftig.

Samlet sett tror West Pedersen at hans forslag vil gi økte utgifter for staten.

– Men samtidig vil vi antakelig få en høyere yrkesdeltakelse. Noen som nå går av tidlig, vil fortsette lenger i jobb.

Skepsis i Fagforbundet

Fagforbundet organiserer mange av dem Axel West Pedersen tror kan havne i en fattigdomsfelle. Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet viser likevel ingen stor entusiasme for forslaget om å øke pensjonsalderen.

– Vi har ikke diskutert dette internt i Fagforbundet, men jeg mener at man må tenke grundig igjennom alle sider ved dette før man vurderer å gå videre med det, sier han til Velferd.no.

– Innspillet er godt ment, og jeg har stor respekt for West Pedersens bekymring for at vi kan få flere fattige gamle damer på sikt.

Forslaget har imidlertid flere problematiske sider, påpeker han.

– I en del yrkesgrupper vil det være mange som vil ha problemer med å jobbe lenger. Det gjelder blant annet i krevende fysiske yrker i offentlig sektor, som den kvinnedominerte helse- og omsorgssektoren.

Støtter skjerming av uføre

Fuglevaag mener det er en betydelig risiko for at man vil få flere uføre hvis man hever gulvet for når man kan ta ut pensjon.

Fagforbundet gir imidlertid sin tilslutning til West Pedersens forslag når det gjelder uføre.

– Vi tenker helt likt når det gjelder skjerming av uføre, sier Fuglevaag.

Pensjonseksperten er også enig med West Pedersen i at man bør heve aldersgrensene for å motta ytelser ved arbeidsledighet og sykdom.

– Når man vil at folk skal jobbe lenger, må man også løfte retten til å få sykepenger og andre ytelser etter at man fyller 67 år. Enten er man arbeidstaker, eller så er man det ikke.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tommelen ned fra Arbeiderpartiet

Forslaget om å heve pensjonsalderen blir også møtt med skepsis på Stortinget.

«Pensjonsreformen innførte leveraldersjustering av pensjonsutbetaling og mulighet for å ta ut pensjon fra 62 år. Det er det viktig å holde fast ved,» skriver stortingsrepresentant Rigmor Aasrud fra Arbeiderpartiet i en e-post til Velferd.no.

«Muligheten for å gå av tidlig, er viktig for de arbeidstakerne som har stått i krevende arbeid. Samtidig er det en svak økning i tidspunktet for når folk tar ut pensjon. Jeg tror det er viktig å legge bedre til rette for at de som er i den yngste pensjonistgruppen, kan stå lengre i arbeid, og hovedfokuset må legges på det», skriver Aasrud, som er første nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skepsis også fra Høyre

Heller ikke andre nestleder i samme komité, Heidi Nordby Lunde fra Høyre, støtter forslaget om å heve aldersgrensen for å ta ut pensjon.

«Regjeringen har allerede hevet den øvre aldersgrensen til 72 år, men jeg mener det fortsatt er gode grunner til å beholde muligheten for å gå av ved fylte 62, selv om jeg er enig i at vi bør se på helheten», skriver Nordby Lunde i en e-post til Velferd.no.

«Det viktigste grepet for å sikre et bærekraftig pensjonssystem for fremtiden er gjennomføringen av pensjonsreformen. Denne gjorde pensjonssystemet mer rettferdig, både mellom unge og gamle, kvinner og menn», påpeker hun.

«Det er både økt levealder og endringene i arbeidslivet som vil bli avgjørende. De på vei inn i arbeidslivet opplever færre tunge løft enn de som er på vei ut av det har opplevd. Det er fortsatt rimelig at sliterne får mulighet til å gå av tidlig, men det lønner seg å stå så lenge som mulig.

På sikt kan det hende at det er riktig å se på noe av det Pedersen foreslår, men det er fortsatt mye å hente ved å se på særaldersgrenser, AFP i privat sektor, samt sørge for kompetansetiltak så flere kan stå lenger i arbeid enn det de gjør i dag», skriver Nordby Lunde i e-posten til Velferd.no.