Samfunn

Alle skolefagene har vært på slankekur, men kritikere syntes flere fag ble for tynne og krevde å få flere fagområder tilbake. Nå har Utdanningsdirektoratet kommet flere av innsigelsene i møte.

Personlig økonomi tilbake i skolepensum etter klagestorm

Personlig økonomi er tilbake igjen i samfunnsfaget etter mange sterke reaksjoner på at temaet ble forslått kuttet i forbindelse med «slankingen» av skolefagene.

NTB
Publisert Sist oppdatert

Den pågående fagfornyelsen av alle skolefagene i norsk skole har skapt stort engasjement. Rekordmange 3.900 høringsuttalelser kom inn etter at Utdanningsdirektoratet la fram sine endrings- og kuttforslag tidligere i vår.

Mange instanser reagerte sterkt på at temaer som blant annet personlig økonomi, norrønt språk, religionshistorie og en rekke naturvitenskapelige emner var foreslått nedprioritert. Direktoratet har nå overlevert sitt endelig forslag til departementet. Her kommer de flere av innsigelsene i møte.

Har lyttet

Samfunnsfaget på videregående var blant fagene som fikk mest kritikk i høringsrunden. Her mente kun 33 prosent at forslagene til kjerneelementer i fagene, traff godt nok. En hovedinnsigelse var at temaet personlig økonomi ble foreslått tatt ut av faget.

Flere høringsinstanser pekte på at personlig økonomi og forbrukerkunnskap er essensielt for å utruste elevene med kompetanse for å mestre egne liv i samfunnet. Kunnskap om personlig økonomi og forbruk er også relevant for å forstå samfunnsøkonomi, internasjonal økonomi og bærekraftig utvikling, påpekte andre igjen.

Nå har Udir lyttet til kritikken og tatt temaet inn igjen. Dette gjelder også et knippe andre stoffområder i ulike fag, som flere naturgeografiske emner i geografi, mer vekt på læren om verdensrommet, helse, seksualitet, bærekraftig utvikling og miljø i naturfaget og mer om ernærings- og forbrukerperspektivet i mat og helsefaget.

– Dilemma

Direktoratet har også til dels imøtekommet kritikken fra flere instanser om at historieperspektivet i KRLE-faget var tonet for mye ned, samt at skjønnlitteratur hadde fått for lite plass i norskfaget og i engelsk.

Samtidig er få andre ting foreslått kuttet ut som en konsekvens av at temaene tas inn igjen, selv om mandatet var å kutte antall stoffområder i hvert fag for å gi mer rom for dybdelæring.

– Dette er et dilemma. Når vi åpner for innspillsrunder, må vi lytte til de innspillene som kommer og være villige til å endre forslagene våre. Det er derfor riktig at vi har tatt noe inn igjen der mange stemmer har pekt i samme retning. Samtidig er det en rekke innspill som vi ikke har tatt inn, sier divisjonsdirektør i Udir, Sissel Skillinghaug til NTB.

Lyttet mest til lærerne

Et gjennomgående trekk ved innspillsrunden er at tilbakemeldingene fra lærerne og skolene er langt mer positive enn tilbakemeldingene fra akademia og organisasjonene.

– Vi ser at lærerne og skolene overveiende er glade for forslagene om å gjøre fagene mer utforskende og praktiske, og de støtter prioriteringene vi har gjort, mens akademia og interesseorganisasjonene naturlig nok er opptatt av å ivareta sine fagfelt. Men nå er det skolefagene vi fornyer, ikke vitenskapsfagene, derfor har vi ment at det er ekstra viktig å lytte til de som står i dette i det daglige og jobber med elevene, sier Skillinghaug.

Hun minner om at fagfornyelsen kommer fra en erkjennelse av at dagens lærerplaner er overfylte og gir en for overfladisk læring.

– Skolen er den viktigste fellesarenaen vi har, og mange ønsker seg inn i den. Hvert av initiativene er helt legitime og godt begrunnet, men summen truer skolens hensikt og oppdrag, og det er å sørge for at alle barn lærer det viktigste for å beherske samfunnet utenfor, sier Skillinghaug.

Forslaget til kjerneelementer skal nå endelig vedtas av Kunnskapsdepartementet, før arbeidet med de konkrete lærerplanene starter til høsten. De nye og «slankere» fagene skal innføres i skolen neste høst.

Fagfornyelsen og forslag til kutt i skolefagene

Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:

Norsk:

  • Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.

  • Mer vekt på at elevene skal utvikle utforskende ferdigheter, samt digital dømmekraft.

  • Begrepet «kreativ tekst» er fjernet for å understreke at kreativitet kan være en del av alle teksttyper eller sjangere.

Samisk som førstespråk:

  • Mer vekt på at elevene skal få utvikle utforskende ferdigheter.

  • Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.

  • Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

  • I samisk som andrespråk er kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget noe redusert.

Matematikk:

  • Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.

  • Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.

  • Programmering innføres som et verktøy i faget.

  • Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.

  • Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.

KRLE:

  • Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.

  • Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.

  • Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.

  • Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.

  • Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.

Naturfag:

  • Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.

  • Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.

  • Programmering er tatt inn.

  • Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer.

Engelsk:

  • Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.

  • Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk.

  • Mer vekt på bruk av teknologi.

Kunst og håndverk:

  • Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.

  • Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.

  • Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:

  • Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.

  • Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:

  • Et mindre idrettsrettet fag enn før.

  • Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.

  • Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.

  • Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:

  • Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.

  • Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.

  • Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.

Samfunnsfag:

  • Geografi, historie og samfunnskunnskap vil ikke videreføres som egne hovedområder, men ivaretas som integrerte deler.

  • Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.

  • Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.

  • I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.

  • Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2019. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.

(kilde: Utdanningsdirektoratet )

økonomi nyheter utdanning skole samfunn
Powered by Labrador CMS