DP helg
– Poesi finner en over alt, ikke bare i dikt
Silje Linge Haaland er ute med diktsamlingen «Desperasjonsanimasjon», en samling av dikt om folk som famler, strever, opplever ekstase, sinne, forvirring og fryd.
Hva skriver du dikt om?
– I «Desperasjonsanimasjon» har jeg skrevet dikt der folk famler, strever, opplever ekstase, sinne, forvirring og fryd.
– De etterligner hverandre eller omgivelsene for å se om de kan finne svar, kanskje uten å huske spørsmålet. Å animere betyr å «gjøre levende», men en animasjon er også alltid en illusjon. Diktene er i en slags forhandling med livsbetingelsene våre, og menneskene i diktene søker desperat et felleskap under forhandlingen.
Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?
– Jeg er interessert i hvordan vi tenker, navigerer, handler og lever sammen i en enorm og ofte selvmotsigende flyt av informasjon.
Hvorfor dikt og ikke roman?
– Jeg tror det spørsmålet er med på å marginalisere dikt, og er på mange måter en konstruert problemstilling.
– Poesi finner en over alt, ikke bare i dikt. Det er en kvalitet, eller kunnskap, som jeg har stor tro på og som jeg gjerne skulle snakket mer om.
Hva vil du formidle gjennom diktene dine?
– Det tror jeg at jeg allerede har besvart, om det er mulig.
Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?
– Jeg kan gjerne dele diktet som står på baksiden av boka:
Vi løper over steiner
det er ikke mye igjen av det vi delte, av det vi visste
men vi prøver å stoppe
for å si noe til hverandre
veier en stein
ved å løfte den
lar hendene hvile på vann
sjekker tyngden av hender mot vannflaten
og på samme måte
lener vi oss litt mot hverandre
Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?
– Jeg har jobbet med denne boka aktivt i ca. 4 år, men siden det er min første utgivelse kan jeg også si at jeg har jobbet med den siden jeg lærte å snakke.
– Mange av diktene var opprinnelig på flere sider med tekst, som så har jeg redigert på over flere år, mens noen er skrevet direkte og er forblitt uredigerte, det gjelder særlig en del av de nyeste diktene.
– Som kunstner har jeg alltid skissert i tekst, mer enn i tegning, og etter hvert ble dette tekstarbeidet like viktig som de andre delene av prosessen. Jeg skiller ikke mellom skriving og andre kunstneriske prosesser, det flyter over i hverandre. Utstillingene mine henger nært sammen med tekstene mine.
De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?
– Jeg ser heller på litteraturen som en samlet størrelse. Den har virkning for enkeltmennesker til ulike tider, men kanskje aller viktigst også for verdenssamfunnet over tid, og den tiden strekker seg langt bakover i historien og fremover i kommende tid.
– Fokuset på individualisering og telling i kulturlivet virker for meg som en avsporingsfelle ingen helt klarer å komme seg forbi, som vi har glemt grunnen til, eller vi tør ikke lengre å spørre hvorfor vi skulle telle igjen? Det er greit å telle. Det er lett og de fleste får det til, men om telleøvelsene gjør at vi glemmer de andre samtalene eller argumentene, tror jeg vi mister noe verdifullt.
Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter – og hvorfor?
– Alle gode diktsamlinger jeg leser må jeg ofte lukke ganske raskt, fordi jeg får så lyst til å skrive sammen med dem. Tekstene mine er ofte nært knyttet til de jeg leser og språket vi omgås med daglig i alle mulige kanaler eller former. I tillegg er alt som beveger seg en stor fascinasjon for meg, trær som blåser i takt med noen som slår inn en spiker, fugler som gynger mens steiner ligger helt stille og folk løper, eller steiner som raser mens folk står helt stille – men det er et mer sjeldent syn.
Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?
– Det jeg håper er at de som leser den kanskje leser boka, eller enkeltdikt flere ganger.
– Jeg har jobbet med at boka gjerne kunne vært en slags loop, som videoer på utstillinger ofte er, uten noen begynnelse eller slutt. Jeg tror dikt har egenskaper som kan romme ulike tanker og tilstander til ulike tider, og at de diktene en liker kan forandre seg veldig ut fra hvem som leser og når en leser.
Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?
– Det er så uendelig mange!
– Men en god introduksjon til poesien er Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness sin antologi over poesi fra hele verden: «Verden finnes ikke på kartet».