Samfunn

Politireformen er avhengig av god ledelse for å lykkes, skriver Difi.

«Politikulturen består av en rekke paradokser»

En ny rapport om politireformen peker på en rekke motsetninger i regjeringens visjon for politiet. Justisministeren ber om arbeidsro.

Publisert Sist oppdatert

Etter flere ukers utsettelse er Difi i mål med sin andre delevaluering av regjeringens store politireform.

Denne gangen er det «Ledelse, kultur og holdninger» i politiet som er under lupen. Blant grepene som allerede er gjort for å bedre ledelsen av politiet, er opprettelsen av en nasjonal ledergruppe (NLG), som består av politimestrene, Politidirektoratets ledergruppe, rektor ved Politihøyskolen, særorganene og Riksadvokaten. Formålet med ledergruppen er å sikre gjennomføringskraft, bedre beslutningsgrunnlag, økt kunnskapsdeling og læring samt å sikre en helhetlig gjennomføring av politireformen.

– Det viktigste nå er å sikre gjennomføring og gjennomslag for disse tiltakene i hele organisasjonen. Det forutsetter at politidistriktene i større grad setter kultur og ledelse på dagsorden, sier prosjektleder Vivi Lassen i Difi.

Men politiet har en lang vei å gå, ifølge den ferske evalueringen:

«Politiets brede tilnærming til arbeidet med kultur er etter vår vurdering riktig, men de mange verdiene, målene og tiltakene som er formulert i forbindelse med nærpolitireformen gjør at det blir uklart for mange medarbeidere hva som skal endres ved kulturen,» skriver Difi i rapportens sammendrag.

Direktoratet mener derfor at det er behov for å være mer tydelige overfor medarbeiderne om hva som er ønsket kultur.

Samtidig mener de at «politikulturen består av en rekke paradokser».

I rapporten vises det blant annet til kombinasjonen av en streng linjestyrt kommando- og lojalitetskultur og en operativ kultur med stor individuell handlefrihet på tjenestenivå. Samtidig blir motsetningene tydelige i kombinasjonen av «byråkratisk administrativ rasjonalitet og den operative handlingsrasjonaliteten.»

«Det er i tillegg et tankekors at det selvbildet politiansatte har, særlig når det gjelder kultur, holdninger og ledelse, avviker noe fra det bildet forskning og andre utredninger tegner av den samme kulturen,» mener Difi.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) mener rapporten er en bekreftelse fra Difi på at politiets arbeid med kultur, holdninger og ledelse støtter opp under nærpolitireformen. Samtidig er det «viktig å huske at reformen fortsatt er i en tidlig fase,» bemerker han.

– Rapporten har gitt oss viktig innsikt, og jeg forventer at dette inngår i det videre arbeid med kultur og ledelse i politiet. Vi må gi politiet ro til å ta vare på det gode arbeidet som gjøres, i tillegg til å gjennomføre de planlagte tiltakene, sier Amundsen.

Difis anbefalinger

I rapporten kommer Difi med følgende anbefalinger i det videre reformarbeidet:

  • Tiltak bør gjennomføres som vedtatt: Det er viktig at politiet gjennomfører og følger opp de tiltakene som er planlagt og igangsatt. POD bør ikke pålegges mange nye tiltak – det er viktig å konsentrere innsatsen om det som nå har høyest prioritet.

  • Politimestrene må sette kultur og ledelse på dagsordenen lokalt: Politimestrene må sette kultur og ledelse på dagsorden og være tydelige på hva som er ønsket kultur og ledelse i deres distrikt. Det er viktig at de tiltakene som er planlagt sentralt får gjennomslag på alle nivåer og i alle deler av etaten.

  • Ledere på alle nivåer må ta ansvar for å fremme ønsket kultur: Ledere er viktige kulturbærere og forbilder. De må stille spørsmål, belønne god adferd og slå ned på uønsket adferd. Spesielt førstelinjeledere må være bevisste sitt ansvar og sin rolle for å bygge ønsket kultur lokalt.

  • Særlig oppmerksomhet bør rettes mot utvalgte risikoområder: Difi har identifisert enkelte områder som vi mener er særlig kritiske både for arbeidet med kultur, holdninger og ledelse i etaten, og for å nå målene med reformen. Vi anbefaler politiledelsen å være særlig oppmerksomme på følgende punkter:

    • De geografiske kulturforskjellene mellom de tidligere distriktene – både de før denne reformen og de før den forrige reformen i 2000 – må tas på alvor og arbeides med.

    • Spennet mellom den administrative planleggingskulturen på ledelsesnivået og den operative handlingskulturen på førstelinjenivå må håndteres.

    • Profesjonskamper og -konflikter må løses opp i og håndteres.

    • Utfordringer og muligheter knyttet til avstandsledelse bør settes på dagsorden.

Den forrige delevalueringen av den såkalte «Nærpolitireformen» kom i vår, og tok for seg målsetningene til politiet.

Det ble alt annet enn lystig lesning for justisminister Per-Willy Amundsen.

Difi konkluderte nemlig med at målsetningene med reformen er «overambisiøse og til dels motstridende». Statsråden måtte også tåle ramsalt kritikk for å drive med for mye detaljstyring – som i innstillingen fra Stortinget ble utpekt som en av de største syndene i det eksisterende politiet. Difi mente også at styringen i reformprosessen forplantet seg nedover i systemet, og spredde negative effekter helt til bakkeplanet. Selv politibetjentene gjorde narr av begrepet «nærpoliti», het det i rapporten. Alle kunne se at det sentraliseres.

Powered by Labrador CMS