Prisen for god integrering: Lønnstilskudd til svake grupper vil koste 2 milliarder i året

I fjor tok Norge i mot 31.000 asylsøkere, kanskje kommer det like mange i år. Det tilsvarer en befolkningsøkning tilsvarende et Moss og et Gjøvik. Ikke alle får bli, men integrering blir likevel svært viktig fremover.

Selv om den norske velferdsstaten har svært mange gode integreringsmaskiner i form av politiets ungdomsarbeid i Groruddalen og omfordelingspolitikken, er ekspertisen klar på at det er spesielt to områder som må prioriteres dersom vi skal lykkes: Språkopplæring og arbeidspraksis.

Status til nå er at vi har kuttet i språkopplæringen, og sist helg døde det eneste forslaget som har åpnet for å gi flyktninger lavere lønn i bytte mot tilgang til jobber. Det åpner døren for LO og NHOs-forslag om lønnstilskudd til svakere grupper. I disse dager holder mange pusten i påvente av Sylvi Listhaugs stortingsmelding om integrering som er ventet i mai.

Søker man på integrering på nettet, ber man om trøbbel. En artikkel som nylig har tatt rundene på Facebook beskriver en inder som sier til Islam-kritikter Hege Storhaug at India ikke har lykkes med å integrere muslimer på 1300 år. Det får han så mene.

Ifølge norsk forskning utført at NIBR på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI, slås det fast at integreringen tross alt går ganske godt i Norge. Innvandrernes utdanningsnivå er høyt, og det er blitt bedre over tid. Sysselsettingen blant innvandrere er også høyere i Norge enn i de andre skandinaviske landene og EU.

Dessuten viser de siste tallene at nettoinnvandringen til Norge faktisk dalte med over 8000 personer i 2015. Men denne nedgangen skyldes i stor grad at svenskene reiser hjem igjen, så det er ingen grunn til å avskrive behovet for integrering av den grunn.

Et nærmere blikk på IMDI-rapporten viser at Norges sterke resultat er påvirket av at vi har hatt god økonomi de siste årene. Dermed har innvandrerne lettere kommet i jobb, og lønnen de har tjent har strukket lengre. Men rapporten peker også på at en innvandrer med lavt utdanningsnivå har over dobbelt så stor sjanse for å befinne seg i en arbeidsledighetskø enn en nordmann.

Alle eksperter Dagens Perspektiv og Ukeavisen Ledelse har vært i kontakt med, og også integreringsminister Sylvi Listhaug, peker på at det er to ting som må på plass dersom Norge skal lykkes med å integrere dagens flyktninger: Språkopplæring og arbeidspraksis.

Det vanskelige språket

Og så langt har det ikke gått så bra. Det viser seg at språkopplæring er vanskelig. IMDI-rapporten viser at selv innvandrere med høy utdanning, har ganske dårlige leseferdigheter på norsk sammenlignet med innvandreres språkforståelse i andre land. Dette gjelder også norskfødte med to utenlandske foreldre. I det siste er det også kuttet i antallet timer som settes av til språkopplæring fra 250 til 175 timer.

Folk som jobber på mottakene forteller om flyktninger som nesten desperat ønsker å lære norsk og få en liten fot innenfor arbeidsmarkedet. Men dagens regler står til dels i veien for begge deler.

Arbeidspraksis

I forskningen på migrasjon og innvandring blir det stadig mer klart at arbeidsmarkedet er nøkkelen til integrasjon. De landene i Europa som har det mest lukkede arbeidsmarkedet for innvandrere, er Frankrike og Belgia, og det er disse landene som kanskje også har fått de største problemene med parallellsamfunn.

Men arbeidsmarkedets sentrale rolle er komplisert. I Danmark har man kommet til et avtale mellom de tre partene i arbeidslivet, regjeringen, LO og Dansk Arbejdsgiverforening DA. I 2014 kom kun 28 prosent av flyktninger i alderen 25-64 i jobb etter tre år i det danske introduksjonsprogrammet. Dette skal dobles med den nye avtalen som foreslår hele 32 tiltak som skal bidra til raskere integrasjon. Mest kontroversielt er forslaget om flyktningene skal kunne ansattes på en ny toårig integrasjonsgrunnutdannelse som elever til lærlinglønn fra dag en- Her skal de lære dansk og få grunnleggende innføring i dansk arbeidsliv. Virksomheten som ansatte flyktningen som elev får opptil 40.000 kroner i bonus.

Men avtalen er fortsatt ikke i boks, og nå viser det seg at regjeringen kan få problemer med å samle det nødvendige flertallet for sitt store prosjekt. Partiformann i Dansk Folkeparti, Kristian Thulesen Dahl, truet torsdag med å blokkere avtalen når den skal forhandles i Folketinget i et intervju med Mandag Morgen i Danmark.

– Innen folk har fått asyl, så er vi i gang med å gi dem jobb og støtte og bonus til virksomhetene. I de to år de jobber, til lav lønn riktignok, tjener de opp rett til dagpenger. Når de er ferdige etter to år, og virksomhetene sparker dem, går de opp på dagpengenivå. Det er jo helt absurd. Det er et bilde som mange danske ikke forstår. Og det kan ikke jeg heller, sier Thulesen Dahl til Mandag Morgen.

I landet som så sent som i 2015 ble av OECD kåret til verdens beste på integrerering, Sverige, står kampen om flyktningene skal få jobbe mot lavere lønn mellom de to politiske blokkene og stamper. Mens de borgerlige partiene er positive til lønnsjustering, tviholder Sosialdemokraternas leder og Sveriges statsminister Stefan Löfven på at justering vil føre til sosial dumping. I august forelso Moderaterna at arbeidsgivere skal kunne ansatte ungdom og innvandrere i 100 prosent stilling på 60 prosent lønn, dersom deler av jobben brukes til opplæring. Centerpartiet har presentert «inngangsjobben», der partene i første omgang oppfordres til å avtalefeste lavere lønn for arbeidsløse. De har senere rygget og støtter nå et forslag om at flyktninger ikke skal få stønad til livsopphold, men at støtten heller bør gis som lån.

Det som er vanskelig, er å finne løsninger for flyktningene som ikke ødelegger dagens lønnssystem, men som heller ikke skaper for store kostnader til integrering på sikt. I budsjettet som Sveriges finansminister presenterte sist uke, gikk det frem at svenskene, som tok i mot i overkant av 160 000 flyktninger i fjor, nå skal bruke 58 milliarder kroner på migrasjon- og integrasjonstiltak. Det er opp fra 6 milliarder for mindre enn ti år siden. I fremskrivningene tror det svenske finansdepartementet at det må settes til side 71 milliarder kroner i 2019, og da vil mesteparten gå til integrasjonstiltak.

Det er her utfordringen for venstresiden ligger. Samfunnsforskeren og SV-politikeren Ottar Brox beskrev dilemmaet i en kronikk i Klassekampen nylig. Det er asyl vil skal gi, ikke jobber, ifølge Brox. Frykten er at flommen av flyktninger, ofte med svært lav kompetanse, skal føre til et sterkt press på den norske modellen for lønnsfastsettelse.

Derfor skapte det også oppstandelse da en ungdomsavdeling i Venstre foreslo å gi flyktninger lavere lønn i en periode for å gi dem arbeidspraksis som et eget innspill på Venstres landsmøte sist helg.

Nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, er glad for at forslaget på Venstres landsmøte ikke ble tatt videre. Nå er det større rom for LOs eget forslag om lønnstilskudd.

– Jeg er glad for at Venstre konkluderte som de gjorde. Forslaget handler om å skvise ut andre grupper og sette dem opp mot hverandre. Det kunne rasert systemet for lønnsdannelse i Norge, sier han.

Forslaget som LO og NHO sammen la frem i desember i fjor, gjenstår nå som eneste farbare vei dersom både trepartssamarbeidet skal bevares og flyktningene skal få en ørliten sjanse til å få litt arbeidserfaring.

I korthet handler lønnstilskudd om at staten bidrar med deler av lønnen til svakere grupper i en tidsavgrenset periode. Gabrielsen ser for seg for eksempel et år og at systemer forvaltes av NAV. På denne måten får ikke flyktninger og andre innvandrere forrang foran andre som stiller svakt på arbeidsmarkedet, som for eksempel rullestolbrukere.

– Poenget er at da får disse gruppene lønn tilsvarende tariffavtalen og det bidrar til at avtalen ikke undergraves.

Gabrielsen er klar på at bedriftene må gi noe i gjengjeld for støtten.

– Motytelsen er språkopplæring i en læringssituasjon, sier han.

Størrelsen på tilskuddet skal vurderes etter arbeidsevne. Men hva dette kommer til å koste, er ikke helt klart. LOs sjeføkonom Stein Reegård melder at de ser for seg om lag 200 000 kroner per årsplass og et behov for om lag 10.000 plasser. Med det blir det 2 milliarder kroner i totale kostnader per år. Hvis det er prisen for å bevare den norske modellen og samtidig lykkes med integrering, er det billig. Reegård tror forslaget kan blir realiserbart fra midten av 2017.

Stormberg-gründer Steinar Olsen har lenge forsøkt å gi utsatte grupper en fot innenfor det norske arbeidsmarkedet. Han har uttrykt forundring over LOs syn. Han har tidligere lansert tre tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet og har hatt Sylvi Listhaug på besøk.

Olsen foreslår fem års fritak fra arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som har vært utenfor arbeidslivet i minst to år. I tillegg ber han om at det offentlige bidrar med 50 prosent i lønnstilskudd i en toårsperiode, for den samme gruppen.

Det tredje forslaget er å innføre et ungdomsfritak i arbeidsgiveravgiften for medarbeidere under 30 år. Olsen understreker at forslagene ikke fremmes av hensyn til egen bedrift.

– Tvert imot, Stormberg har jobbet med inkluderende arbeidsliv i 18 år, og vi er godt fornøyd med dagens ordninger. Vi behøver ikke endringer, men vi ser dessverre at altfor få virksomheter vil gi de som har vært en utenfor arbeidslivet en sjanse, sier han til NTB.

Han har liten tro på at lønnstilskudd administrert fra NAV, slik LO og NHO legger opp til vil fungere.

– Når mange unge fortsetter å havne i et utenforskap, så er det viktig å se om gamle løsninger er gode nok til å møte nye behov, sier Olsen, som viser til at 28.000 under 30 år i dag står helt uten arbeid.

– Det kommer framover flere flyktninger og asylsøkere til Norge, og dersom ikke nye inkluderingsverktøy tas i bruk, tror vi at antall arbeidsføre mennesker utenfor arbeidslivet vil øke, sier han.