Private har 35 prosent av rusbehandlingen

De offentlige helseforetakenes totale driftskostnader beløp seg til omtrent 138 milliarder kroner i 2015.

Av dette ble 117 milliarder kroner brukt til å produsere helsetjenester i de offentlige helseforetakene, og 14,1 milliarder ble brukt til å kjøpe tjenester fra private aktører.

Helseforetakene kjøper fortrinnsvis somatiske tjenester, tjenester i psykisk helsevern og rusbehandling fra private tilbydere.

Omtrent to tredjedeler av utgiftene til kjøp av private tjenester går til kjøp av somatiske tjenester og laboratorie- og-røntgentjenester, skriver SSB.

Mest bruk av private innen rusfeltet

Andelen private helsetjenester av de totale driftskostnadene varierer med tjenesteområdene. Selv om rusbehandling utgjør en relativt liten del av spesialisthelsetjenestene totalt sett – 4 prosent – er det her andelen private tjenester er størst. Andelen kostnader til private innen rusbehandling er langt høyere sammenlignet med somatikk og psykisk helsevern.

Hele 35 prosent av kostnadene helseforetakene har til rusbehandling brukes på private tjenesteleverandører, ifølge SSB.

En stor del av kostnadene innenfor rusfeltet er knyttet til langtidsbehandlinger. Mer enn halvparten av alle dagbehandlinger og oppholdsdøgn innenfor rusbehandling gjennomføres i privat regi, se tabell 1. Noe av årsaken er at omsorgs- og behandlingstilbudene til rusmiddelmisbrukere i stor grad har vært drevet av religiøse og rusmiddelpolitiske ideelle organisasjoner, som etablerte slike institusjoner på begynnelsen av 1900-tallet. Disse organisasjonene har alltid spilt en viktig rolle innen rusbehandling, og de representerer fremdeles en betydelig del av fagkompetansen innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere, skriver SSB og viser til forskning på området.

I de senere årene har også kommersielle aktører, som for eksempel Aleris, satset sterkt på rusbehandling.

Tre av ti polikliniske konsultasjoner hos private

Private leverandører av helsetjenester har relativt sett flere polikliniske konsultasjoner enn dag- og døgnbehandlinger. Om lag en tredjedel av de polikliniske konsultasjonene er i privat regi. Av de private konsultasjonene er mesteparten registrert hos privatpraktiserende spesialister (avtalespesialister). Polikliniske behandlinger gjelder vanligvis behandling av sykdomstilstander som er kortvarige og uten komplikasjoner. De private aktørene har en stor andel av disse behandlingene. Mer ressurskrevende døgnbehandlinger gjøres ofte i offentlige sykehus, heter det i SSB-analysen.

I 2015 ble det samlet gjennomført 11,5 millioner polikliniske konsultasjoner, 5,7 millioner oppholdsdøgn og vel 0,4 millioner dagbehandlinger i spesialisthelsetjenesten, både offentlig og privat.