Samfunn
– Privatisering av velferdstjenester kan femdobles
Private tjenesteleverandører bør i langt større grad slippe til på det norske arbeidsmarkedet, ifølge en rapport utarbeidet for hovedorganisasjonen Virke. De vil sette ut tjenester for over 500 milliarder mer enn i dag.
I dag utfører private aktører tjenester for 100 milliarder kroner på oppdrag fra det offentlige. Det tilsvarer om lag 15 prosent av oppgavene offentlig sektor kan sette ut, skal en tro beregningene til analyseselskapet Oslo Economics.
Mandag ble en rapport de har utarbeidet på oppdrag fra hovedorganisasjonen Virke presentert.
– Vi er elendige på å la private slippe til som tjenesteleverandører. Her går nasjonen glipp av store gevinster og kvalitetsforbedringer, sier organisasjonens administrerende direktør, Vibeke Hammer Madsen.
Vibeke Hammer Madsen er fast spaltist for Dagens Perspektiv. Les hennes Synspunkt her.
Offentlig ansvar, privat drift
Rapporten tar for seg utvalgte områder innenfor offentlig sektor, inkludert sykehjem, hjemmetjenester, matleveranser, fysisk aktivitet, kunde- og callsentre, regnskap og lønn.
Den konkluderer blant annet med at flere private tilbydere av hjemmetjenester, som hjemmesykepleie, vil kunne gi over fire milliarder kroner i årlige besparelser frem til 2030.
Samtidig må offentlig sektor effektiviseres, og arbeidsinnsatsen må øke, skriver rapportforfatterne. De legger seg dermed helt på linje med regjeringens perspektivmelding.
«Konkurranse og bruk av private aktører kan være et virkemiddel for å oppnå en mer effektiv offentlig forvaltning. Våre estimater tilsier at offentlige oppgaver for over 500 milliarder kroner potensielt kunne vært satt ut til private,» heter det i rapporten.
«At det offentlige er gitt et mandat for å sikre et sosialt, likeverdig tilbud betyr ikke at det offentlige selv må stå for produksjonen av tjenestene. Det offentlige kan ha forvaltnings- og finansieringsansvaret, uten å drifte en tjeneste i egen regi.»
Ideelle skvises
Dagens Perspektiv har de seneste ukene dokumentert hvordan flere og flere ideelle aktører presses ut av «velferdsmarkedet» til fordel for kommersielle. Barnevernsinstitusjoner, sykehjem, asylmottak og barnehager driftes i stadig større grad av store kommersielle selskaper.
- LES OGSÅBestemor og lillegutt på anbud
En gjennomgang gjort av Alliansen For Velferdsstaten viser at 47 sykehjem ble lagt ut på anbud i Norge i perioden 1997-2012. Av disse har ideelle aktører vunnet ett anbud. Kommersielle har vunnet 38. Heller ikke i perioden etter 2012 har ideelle aktører kommet til.
Samtidig viser rapporten «Milliarder – ikke mennesker», utarbeidet av Forbundet for Ledelse og teknikk (FLT), som er tilsluttet LO, at velferdssektoren er superlønnsom og dermed svært attraktiv for kommersielle selskaper.
- LES OGSÅ Når pris veier tyngst
Mangfold og gevinst
Det understøttes i en omfattende offentlig utredning av kommersialiseringen av svenske velferdstjenester fra slutten av 2016. I den 850 sider lange rapporten skrives det blant annet at eierne av kommersiell velferdsvirksomhet tar ut betydelige «övervinster», definert som profitt ut over det normale. Videre konkluderes det med at kommersielle aktører hverken har gitt større mangfold, bedre kvalitet eller effektiviseringsgevinster som har kommet samfunnet til gode.
Virke-rapporten fastholder likevel at økt privatisering vil gi et større mangfold av ulike leverandører, som igjen vil føre til at hele bransjen blir mer produktiv og offentlig sektor kan få gevinster i form av kostnadsbesparelser, tjenester som er mer tilpasset brukernes behov og økt innovasjon.
De skriver imidlertid at produksjon av en bestemt tjeneste til lavere pris ikke nødvendigvis gir en samfunnsøkonomisk gevinst.
«Dersom en gitt produksjon med gitt arbeidsinnsats skjer til lavere pris fordi lønnen til arbeiderne settes ned, er ikke det en samfunnsøkonomisk gevinst, men en fordelingseffekt mellom arbeiderne og skattebetalerne,» heter det i rapporten.