Professor: – Italia er EUs akilleshæl

Møtet mellom de tre skal danne et veikart for det uformelle møtet i Bratislava den 16. september. Da skal 27 EU-land møtes for å diskutere britenes utgang av unionen.

Ett av de viktigeste punktene de tre statslederne skal diskutere er veien videre for EU. Både Italias statsminister og den franske presidenten har uttrykt ønske om mer integrering i EU, mens Tysklands statsminister har vært mer kritisk. Dette er delvis på grunn av kritikk fra hennes eget parti CDU, ifølge Mudde som er professor i politikk ved Universitetet i Georgia i USA.

Han har også forsket på ekstremisme ved Universitet i Oslo og ga i år ut boka «On Extremism and Democracy in Europe».

–Innad i CDU har det vært en gruppe som ønsker mer integrasjon med kjernen i Europa de siste ti årene. De er nå frustrerte og skeptiske til hvordan integrasjonsprosessen i EU har forgått. Gruppen mener det er viktigere å integrere de landene i unionen som er mer like og ønsker ikke å bli holdt tilbake av landene i Øst- og Sør-Europa, sier Mudde til Dagens Perspektiv.

Vil prøve å overtale Merkel

Professoren tror Renzi og Hollande vil bruke mandagens møte på å overtale Merkel til å unngå å kjøre en for hard nedskjæringspolitikk i EU fremover og kombinere dette med mer integrasjon basert på solidaritet med Sør-Europa.

– Renzi har lenge vært en talsperson for EU-landene i sør. Den siste tiden har også Hollande blitt en støttespiller for disse landene. Men jeg ser ikke at Merkel har nok kredibilitet og makt for øyeblikket til å få disse sakene gjennom i sitt eget parti, sier Mudde.

Finansministeren i Tyskland, Wolfgang Schäuble, er en total motstander av denne type politikk, men er samtidig en av Merkel sine viktigste allierte på andre områder. Mudde mener at Merkel er helt avhengig av støtten fra folk som Schäuble i de interne kampene hun må ta innad i partiet over den nåværende flyktningsituasjonen.

– Jeg tror ikke Merkel reiser på dette møtet for å promotere en spesiell agenda, hun er ikke kjent som en politiker med mange visjoner. Jeg tror behovet for å ha dette møtet kommer fra folk som Renzi og Hollande, som virkelig trenger at noe skjer.

Ekstremt upopulær

I Italia har Renzi varslet folkeavstemning om grunnlovsendringer som han mener vil gjøre landet lettere å styre. Opposisjonen mener på sin side at reformene vil uthule maktfordelingen i landet og mobiliserer nå kraftig mot Renzi, som har varslet at han vil gå av hvis han taper avstemningen.

–Renzi går en folkeavstemming i møte i sitt eget land og nyvalg der han også trenger å gjøre et poeng på grunn av all kritikken mot han og alt oppstyret rundt Merkel. Merkel har håndtert seg på en imponerende måte for noen som har hatt makten så lenge. Hun må ikke gjøre et viktig poeng på dette møtet, det er mer for de andre sin skyld. Merkel vil holde frem med å fremme den politikken hun har gjort over lenger tid, sier Mudde.

I både Frankrike og Tyskland er det valg allerede i 2017, med høyrepopulistiske partier på frammarsj i begge de to landene.

– Hollande er ekstremt upopulær og han trenger å vise den franske befolkningen at han fremdeles er relevant, sier Mudde.

Handler ikke om økonomisk rasjonalitet

Debatten om Italias EU-medlemskap har den siste tiden blusset opp igjen samtidig som landet opplever økonomiske nedgangstider.

– Italia er EUs akilleshæl. Politikk handler ikke alltid om økonomisk rasjonalitet. Debatten om italiensk utmelding av EU går tilbake mange år. Berlusconi har nevnt det for flere år siden. Italiensk utmelding av EU sanker støtte fra både høgre, venstre og senter-partiene. Det er klart noe som kan skje, sier Mudde.

Han tror i midlertidig at franske Marine Le Pen fra det høgrepopulistiske partiet Front National ikke vil ha en sjanse til å vinne det kommende presidentvalget og Frankrike vil derfor ikke gjennomføre en folkeavstemming om EU-medlemskap. Heller ikke Nederland ser ut til å gå ned den samme veien som Storbritannia.

– Det kan se ut som om Norbert Hofer (FPÖ) kan vinne presidentvalget i Østerrike nå i høst, men han har sagt at han ikke ønsker seg en folkeavstemming om EU. Uansett, gitt den risikoen som Renzi nå tar med folkeavstemmingen, om Italia velger å forlate EU, så må hele unionen omorganiseres, sier Mudde.

Les også: Italienske banker mot stupet

– Lite press på Storbritannia

Det har kommet flere signaler på at Storbritannia ikke kommer til å utløse artikkel 50 for å offisielt melde seg ut av EU før i slutten av 2017 på grunn av alle de viktige valgene fremover.

– Det er ikke et stor press på Storbritannia akkurat nå til å utløse artikkel 50. Vi går nå inn i valgkampmodus, sier Mudde.

Han mener det er umulig å spå hva som blir utfallet av avtalen som Storbritannia og EU kommer frem til, fordi det har ikke vært en lignende situasjon tidligere.

– Storbritannia har ikke noe hastverk, så jeg tror heller ikke at noen av de andre landene kommer til å presse frem en rask utmelding heller.

Tyskland har reagert hardest mot britiske politikere som hevdet de kunne få både i pose og sekk og den franske presidenten sa at «Storbritannia måtte betale» for å melde seg ut like etter at resultatet fra folkeavstemningen var klart.

– De føler de har blitt brukt av noen brexit-tilhengere som ville ha alt. Det var en uttalelse fra Daniel Hannan fra Det konservative partiet der han mente at Storbritannia kunne få tilgang til EUs indre marked og unngå fri bevegelse av folk. Utenriksministeren i Tyskland svarte da med å skrive på Twitter at «det skjer ikke». Tyskland prøver ikke å presse Storbritannia ut av EU, men de svarer på diverse uttalelser med at Storbritannia ikke kan få alt de vil ha, sier Mudde.

Hadde forventet mer panikk

I ukene før og etter den britisk folkeavstemmingen om EU, virket det som om verden skulle kollapse.

– Dersom en ser på nyhetene i dag, så drukner brexit-debatten i en av mange nyhetssaker. Det er ganske utrulig. Personlig hadde jeg aldri trodd at brexit var verdens undergang. Jeg tror det er fullt mulig å ha et velfungerende demokrati utenfor EU. Derimot hadde jeg forventet mer spetakkel fra EU-toppene, men de har vist seg å være ganske så stabile. Den største panikken har foregått i Storbritannia, sier Mudde.

Om dette kommer til å forandre seg når britisk utmelding blir en realitet og konsekvensene blir tydeligere, tør ikke professoren å spekulere i.

– Jeg hadde ikke forventet at alt oppstyret skulle opphøre på et så tidlig stadiet. Om sommeren er det vanligvis ikke så mye som skjer. Til og med OL har fått mer mediedekning enn brexit. Jeg hadde forventet mye mer panikk, sier han.

– EU-møter har null effekt

Professoren tror EU-prosjektet kommer til å snuble videre uavhengig av hva Merkel, Renzi og Hollande kommer frem til på møtet i mandag.

– De kommer til å holde frem med å føre en dysfunksjonell flyktningpolitikk, en nedskjæringspolitikk, med noen unntak og takle forskjellige kriser samtidig som alle venter i spenning på valgene i Tyskland og Frankrike. Disse EU-møtene har i realiteten null effekt. Jeg tror ikke EU-prosjektet kommer til å gå i oppløsning. Institusjoner dør sjeldent, selv om deres originale mål ikke lenger eksisterer, sier han.

Mudde påpeker at EU ikke er det en hadde sett for seg for fem til ti år siden og sier at det er umulig å spå fremtiden for EU i dette øyeblikket, fordi ingen av de store spillerne har lagt frem en klar visjon for fremtiden.