Samfunn
Prøver å forstå internettfenomener og figurer som Trump og Sophie Elise gjennom gresk mytologi
Journalist Lena Lindgren nærmer seg samtiden gjennom den greske myten om Ekko i sin bok.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
– Jeg syntes verden ble mørkere og mer kaotisk. Plutselig var det raseri, stammekriger og konspirasjonsteorier på alle kanter.
– I boka prøver jeg å se på hvilken rolle Silicon Valleys medieteknologi spiller, gjennom å hente materiale fra myter, filosofi og psykologi.
Hva er de viktigste poengene i boken?
– Jeg nærmer meg samtiden gjennom den greske myten om Ekko.
– Ekko var en nymfe som overfalt alle hun møtte med falske ord, og hun ble straffet slik at hun til slutt bare kunne gjenta andre. Ekko forelsket seg i Narcissus, han som så sitt eget speilbilde i vannet og falt pladask for seg selv. Gjennom disse to figurene prøver jeg å forstå internett-fenomener som falske nyheter og konspirasjonsteorier. Eller figurer som Trump og Sophie Elise.
Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?
– Det ligger i tittelen "Ekko" at boka utforsker menneskers trang til å etterligne hverandre. Jeg prøver å finne ut om sosial smitte har økt med internett. De tenkerne jeg liker skriver ofte i krysningsfeltet samfunnsvitenskap og psykologi. Folk som René Girard, Marshall McLuhan, Pankaj Mishra.
Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?
– Å massevis. Jeg stanget hele tiden syntes jeg, mot barrierer i hodet. Og det var utfordrende at samtiden og teknologien endret seg hele tiden. Så jeg følte ofte at grunnen beveget seg under føttene på meg mens jeg skrev.
Hva vil du oppnå med boken?
– At flere folk blir bevisste på hva som rir dem når de kaster seg inn i skittstormer på Twitter og Facebook. At dette er digitale ekko av fortidens steininger, altså er det eldgamle sosiale mekanismer i spill. Sosiale medier har vist oss at vi ikke er et dugg mindre blodtørstige enn fortidens mennesker.
Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?
– At mediekreftene gjør oss avhengige, slik at vi ikke kan se virkeligheten slik den er. At vi mer aktivt må forme den verden vi vil ha. Og at vi står ansvarlig for smerten vi påfører hverandre.
Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?
– Jeg følte at den teknologiske revolusjonen i Silicon Valley satt i gang dyptgripende endringer, både i samfunnet og i oss. Og den teknologi-litteraturen jeg leste, beskrev ikke endringene på en grundig nok måte.
Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?
– Mark Zuckerberg, kanskje. Eller Peter Thiel, som jeg følger gjennom hele boka og spinner en egen konspirasjonsteori rundt. Det ville sannelig vært interessant å høre hva han tenker om fremstillingen av ham selv.
Hvilken bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?
– Lotte Konow Lunds bok «Om kunst». Den består av samtaler med norske kunstnere. Den er morsom, ærlig og lærerik, og leseren får se verden på en annerledes måte enn gjennom en nyhetssending.
Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?
– Simone de Beauvoir tror jeg det må bli, med «Det annet kjønn». En klassiker, og leser man den på rett tidspunkt, endrer den livet ditt.
Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?
– Avisen min, Morgenbladet, har en egen bokseksjon. Og tips fra venner.
Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?
– Hvor takknemlige vi skal være for vitenskapen og hvor avhengig jeg er av andre mennesker.