Raseriets gartner

Etter en blodig helg, der en kvinne mistet livet og mange flere ble skadet, sitter Christopher Cantwell i et hotellrom og hevder «det var verdt det.» Cantwell er med på å organisere «Unite the Right»-demonstrasjonene i Charlottesville. Han er en nynazist som hetser mørkhudede, jøder og innvandrere. Forrige uke reiste han til Virginia for å protestere mot nedrivningen av en statue fra den amerikanske borgerkrigen. For ham handlet det om prinsipper. Noen av Cantwells kamerater bar stålhjelmer og hjemmelagde skjold av tre og plastikk, nesten som en armé av billige leiesoldater.

Cantwell står foran kamera og virker oppspilt når han viser frem våpnene han har med seg til en reporter fra «Vice News». Et gevær, to pistoler i beltet, en til i støvelen, en kniv.. og så peker han på en svart bag som står i bakgrunnen; «og en AK. Man mister jo raskt oversikten over våpnene sine».

SPIEGEL + DP

Som en del av Dagens Perspektivs europadekning publiserer vi etter avtale jevnlig stoff fra den tyske storavisen Der Spiegel.

De som er i tvil om hvor voldsorienterte og fanatiske de høyreekstreme i USA har blitt, burde se denne filmen fra «Vice». Man kan se hvite nasjonalister samle seg med fakler kvelden før. Privatmilitser i kamuflasjeuniform utstyrt med automatvåpen, menn med hakekors-flagg, jøde- og homo-hatere, fascister fra hele landet. De strømmet alle til den liberale universitetsbyen i landlige Virginia.

Det var en drønnende, brølende oppmarsj på 500 høyreekstreme - den største forsamlingen av nasjonalister på årevis i USA. En demonstrasjon av hat som var så entydig at det ikke var noen tvil om hvem som marsjerte gjennom gatene. Så raser en bil inn i en gruppe mot-demonstranter. Føreren er en tilhenger av de høyreekstreme. En kvinne omkommer - advokatassistenten Heather Heyer fra Charlottesville. 19 andre blir skadet. Fanatismen og volden er så åpenbar at selv ikke en politiker trenger å tenke seg om hvorvidt man bør distansere seg fra volden, eller om man bør fordømme den.

Tverrpolitisk enighet

Hva gjør så president Donald Trump? Lørdag for knapt to uker siden, på golfklubben sin i Bedminster, sa han at «mange parter» har skyld i at situasjonen eskalerte. Ikke bare nazistene. Også mot-demonstrantene bidro til vold. Slik oppfatter Trump situasjonen. Han plasserer høyreradikale og deres motstandere i den samme moralske båsen. Det som skjedde i Charlottesville var en menneskelig tragedie, men Trump gjør den til en politisk skandale - som er en fadese for hans administrasjon.

Først den påfølgende mandagen leste han opp en ferdig formulert uttalelse der han fordømte hat, fanatisme og vold. Han snakket om likhet overfor loven og Gud, og om amerikaneres kjærlighet og lojalitet til hverandre. Fremfor alt fordømte han Ku-Klux-Klan, Nynazister og hvite nasjonalister. Hans nye stabssjef John Kelly måtte åpenbart overtale ham til det. En dag senere trakk han det tilbake og gjorde alt enda verre.

Etter det har demokrater og republikanere vært enige om at Trump har gått for langt. En president som generaliserer nazistisk vold, og med viten og vilje søker den høyreekstreme fløyens anerkjennelse, er en skam for nasjonen. Selv Trumps innerste kretser er sjokkert. Den konservative bevegelsen som vil avsette Trump er mer synlige og tydeligere enn den har vært siden Trump inntok Det hvite hus. Alt dette fordi Trump tillot seg selv å la pressekonferansen vente.

Avdramatisering av nazisme

Da han trappet opp i vestibylen i Trump Tower tirsdagen etter, hadde han kun forberedt en presentasjon av hans planer for ny infrastruktur. Rådgiverne hans hadde sagt at det ville bli en kort uttalelse, men Trump virket opprørt. Noen journalister hadde tidligere kritisert ham for å mangle vilje til å fordømme Ku-Klux-Klan og hvite nasjonalister.

«New Yorker» skrev på spydig vis at det virket som om Trump var offeret i en gisselvideo da han leste opp uttalelsen fra teleprompteren. Trump var opprørt over at pressen ikke verdsatte forsøket hans. «Fake News-mediene vil aldri være fornøyde. Virkelig dårlige folk!», hadde han twitret tidligere.

Svarene på spørsmålene som fulgte minnet mer om et raseriutbrudd. Han beskyldte «det alternative venstre» for å være minst like ille som «det alternative høyre». På den måten stilte han ikke bare mot-demonstrantene i et dårlig lys, men bagatelliserte samtidig nynazistenes voldsbruk. Han snakket om at begge sidene må bære ansvaret for det som skjedde, fordi det også marsjerte modige konservative blant hatbrølerne og antisemittene. Pressekonferansen varte i mer enn 20 minutter, og i etterkant var det enda tydeligere at presidenten faktisk avdramatiserte nazistenes gjerninger.

Hårreisende, ekkel, farlig

I en felles erklæring fordømte de tidligere presidentene George Bush og George W. Bush «alle former for hat». Fem høyt utmerkede medlemmer i militæret følte seg tvunget til å ta avstand fra rasisme, til tross for at deres overordnede ville det annerledes.

Tidligere CIA-sjef John Brennan kalte Trumps uttalelser for «hårreisende», «ekle» og «farlige». Den republikanske parlamentarikeren Scott Taylor fra Virginia snakket om en «mislykket ledelse som begynner med han på toppen». Den republikanske senatoren Tim Scott fra South Carolina sa at Trumps «moralske autoritet» har blitt skadet av uttalelsene.

Selv erfarende TV-journalister trodde knapt det de hørte. «Wow», stønnet Jake Tapper på CNN. Hans kollega i MSNBC sa at det gikk iskaldt nedover ryggen hans da han hørte Trump snakke. Selv på Trumps favoritt-kanal Fox News var det stemmer som snakket om en «moralsk konkurs».

Eksen

Trump er den første amerikanske presidenten som tar høyreekstreme i forsvar. Han har mistet evnen til å skille godt fra ondt. Kanskje var han aldri i stand til det. Dette hadde vært uholdbart for enhver politiker, men en amerikansk president er jo også så mye mer enn en statssjef. Han er et forbilde for resten av verden og burde derfor lede an som et godt eksempel når det kommer til bekjempelse av hat og fanatisme i eget land.

Det burde ikke være vanskelig for en politiker å fordømme høyreekstrem vold. Spesielt ikke når menneskeliv går tapt. Slik det ser ut nå har ikke det traumatiserte landet noen i Det hvite hus som kan tilby trøst, men det har en ekspresident.

Etter hendelsene i Charlottesville twitret Barack Obama et sitat av Nelson Mandela, som en direkte reaksjon på Trumps uttalelser: «Ingen er født til å hate en annen person på grunn av hudfargen eller bakgrunn eller religion.» Med meldingen sendte han et bilde av seg selv og noen smilende barn. Over fire millioner brukere trykte på «liker». Det er ny rekord.

Hat før forsoning

Amerikanerne har ikke glemt hvordan Obama reagerte etter skyte-episoden i en kirke i Charleston for drøyt to år siden. Den gangen døde ni mennesker etter at en hvit nasjonalist åpnet ild mot mørkhudede menighetsmedlemmer. Nok en nasjonal tragedie. Obama snakket om nåde, «grace», tok en kort pause før han begynte å synge «Amazing Grace». Et ikonisk øyeblikk som også bar et budskap til folket om at ingen er alene og at alle støtter hverandre, også i krisesituasjoner. En gest amerikanerne forventer av sin president. En klem. En trøst.

Trump gjorde det stikk motsatte. Han sådde hat i stedet for forsoning. Fordi har var sint. Fordi han følte seg misforstått. Fordi han ville rope «Fuck you!» til motstandere sine, og da spesielt til journalistene, som han mener bare kritiserer. Verdens mektigste mann viser seg som en nazi-forsvarer som er redd for å kalle ondskapen det det er - og det i landet som var med på å beseire Hitler. Dette er helt nytt i USA, som med god grunn er stolt av rollen de spilte i andre verdenskrig.

Skulle man trenge bevis for at rasisme fortsatt er farlig og til stede 150 år etter slaveriets avskaffelse, så leverte Trump det på tirsdag. Spenningen mellom den hvite og mørkhudede befolkningen tilspisser seg mer under denne presidenten enn på lenge.

Diskrimineringen av afroamerikanere er fortsatt tilstedeværende. Mørkhudede blir oftere offer for politivold enn hvite, og uproporsjonert mange mørkhudede sitter i fengsel. Rasismen henger som en skygge over Amerikas forente stater, nesten 50 år etter Martin Luther Kings død.

Historie og historieløshet

Det er ikke bare den historiske rasismen som viser seg, men det hatet mot minoritetene Trump introduserte i sin valgkamp. I følge tall fra menneskerettighetsorganisasjonen Southern Poverty Law Center har tallet på antimuslimske grupper tredoblet seg siden 2015. Tallet på antisemittiske overgrep har steget. Det har også overgrep mot muslimer og moskeer.

I kjølvannet av dette starter debatten om statuene av borgerkrigsheltene. Over 700 slike står rundt om i landet. De har blitt til symboler på slaveriet. Siden avskaffelsen har ikke dette temaet blitt godt nok bearbeidet. Ei har noen unnskyldt seg for det. Mange byer er redde for at det skal utvikle seg til sammenstøt, som i Charlottesville. I Baltimore fjernet de i all hast fire slike statuer i nattens mulm og mørke. Den mørke slaveri-tiden er igjen blitt et sårt tema under Trump-æraen.

Trump er tro mot sine uttalelser. Allerede på syttitallet ble han og hans far saksøkt av det amerikanske justisdepartementet fordi de ikke ville leie ut til mørkhudede i New York. Etter at fire mørkhudede og en latinamerikaner ble mistenkt for å ha voldtatt en hvit kvinne i Central Park i 1989, betalte Trump 85.000 dollar for avisannonser, og krevde at dødsstraffen ble gjeninnført.

Han har alltid vært aggressiv og fordomsfull, og det mer offentlig enn amerikanere flest. En tidligere ansatt fra tiden da Trump drev kasinoer i Atlantic City på åttitallet fortalte at de mørkhudede betjentene måtte gjemme seg så snart han satte fot i spillehallen. «Black guys counting my money! I hate it» skal han ha sagt.

Og senere: hans lidenskapelige hat mot Barack Obama - den første mørkhudede presidenten, som han mente var født i utlandet og derfor hadde inntatt Det hvite hus ulovlig. Da han selv kandiderte snakket han seg rundt spørsmål om han ville distansere seg fra Ku-Klux-Klan. Uttalelsene hans denne uken passer en mann som føler seg mer vel blant konspirasjonsteoretikere, rasister og antisemitter enn blant sine partikollegaer.

KKK-støtte

Ifølge en spørreundersøkelse synes kun 27 prosent av amerikanerne at Trumps håndtering av situasjonen i Charlottesville var passende. Det hører også til sannheten at 59 prosent av republikanerne synes han opptrådte bra. Trumps kjernevelgere er imponert.

Tidligere leder av Ku-Klux-Klan, Davide Duke, twitret følgende etter Trumps pressekonferanse på tirsdag: «Takk president Trump, for din ærlighet og ditt mot til å fortelle sannheten om Charlottesville, og for å fordømme de venstreorienterte terroristene.» Hvit makt-aktivisten Richard Spencer skrev: «Jeg er virkelig stolt av ham.» Tilhengerne av «det alternative høyre» er glade for at presidenten angriper de forhatte venstreorienterte. «Det vekket virkelig kjernen hans», sa Mike Cernovich, den høyreradikale fløyens nye Twitter-yndling.

Trumps hjelpeløse opptreden som president har sjeldent vært tydeligere. Presidenten, som burde forene landet i katastrofetider, har bare sørget for enda mer splittelse i det allerede nervøse og usikre samfunnet. Det er status etter forrige uke.

Politiske konsekvenser

Sirkuset har politiske konsekvenser. I Washington tror knapt noen på en lykkelig slutt lenger. Nærhet til presidenten er for mange svært risikabelt. Onsdag morgen lette amerikansk TV nytteløst etter partikolleger som ville forsvare ham.

Styrer i store amerikanske firmaer som Merck og Campbell forlater Trump-grunnlagte rådgiverutvalg fordi risikoen for at Trump skadet forretningene var for stor. «Bløffmakere», twitret Trump. Hver gang noen forlot næringslivsrådene hans skrev han at han hadde mange andre etterfølgere i ermet. Da flere styremedlemmer hoppet av lasset på onsdag, opphevet Trump like godt forumet - på Twitter.

Også kløfta mellom ham og den republikanske hovedstrømningen blir stadig dypere. Allierte fatter ikke at han kan ta voldsberedte rasister i forsvar. Mange er i tvil om de kan fortsette å jobbe for presidenten. Trumps jødiske næringslivsrådgiver Gary Cohn vært svært opprørt over Trumps «avskyelige» uttalelser, slik som mange andre.

Mektige republikanere som Mitt Romney og Paul Ryan kritiserer Trump. Uttalelsene hans støter også fra seg andre han sårt vil trenge når han vil få igjennom sitt forslag til statsbudsjett i kongressen, som innebærer store prosjekter - inkludert skattereformen som kan bli presidentens «første store politiske seier».

Forsiden

Problemet er at ingen av de konservative finner en vei ut fra djevelpakten de har inngått med Trump. Om de styrter ham vil republikanerne knapt ha en sjanse i neste års mellomvalg. Partiet frykter en president som aldri lar seg kontrollere, selv ikke av John Kelly. Kelly har jobbet i Det hvite hus i tre uker. Kelly, som tidligere var en streng firestjerners general har rykte på seg for å sørge for disiplin selv i de mest kaotiske situasjoner. Denne uken trykte magasinet «Time» et bilde av Kelly under tittelen «Trumps siste og beste håp». I Trumps kosmos er det farlig. Kun én får vise seg på forsiden: sjefen selv.

Kelly har nok sitt livs vanskeligste oppgave foran seg. Under Trumps pressekonferanse sto han et par skritt unna med hendene i kors og med senket blikk. Som en mann som akkurat innser hvilket risikoprosjekt han har startet, ved å gå fra sikkerhetsdepartementet til Det hvite hus. Tilbake i vestibylen i Trump Tower virket generalen sjokkert, stivfrossen og ute av fatning. Angivelig skal flere rådgivere ha forsøkt å fraråde ham å ta spørsmål fra reportere. Alle og enhver i Det hvite hus vet hvor farlig presidenten kan være når han er sint og snakker uten manuskript.

Hans datter Ivanka og hennes mann Jared Kushner fremstår som noen lunde fornuftige i kaoset, men selv ikke de har noe særlig innflytelse på ham. Ivanka var den første i familien som distanserte seg fra rasistene og nazistene i Charlottesville. De som håpet det jødiske paret fra New York kunne påvirke presidenten i dette spørsmålet ble nok en gang skuffet.

Bye Bye Bannon

En person gledet seg imidlertid over Trumps uttalelser: presidentens (nå eks-)sjefsstrateg Stephen Bannon, som hjalp Trump å innta Det ovale kontor. På tirsdag var Bannon strålende fornøyd, da sjefen hans talte den skrikende pressen midt imot. Han deler Trumps oppfatning om at begge sider i Charlottesville er ansvarlig, og ikke bare de høyreekstreme. Bannon mener at Trump ikke kunne opptrådt bedre. The New York Times venter bare på at venstreorienterte aktivister skal velte enda flere borgerkrigsstatuer, mener han. «Jeg kan ikke få nok av det.» Trump vil seire.

De som vil forstå Trumps radikalisering må se tilbake til 2011, da han traff Bannon for første gang. Den gang var Bannon en ukjent høyreorientert aktivist og filmregissør. Trump var uerfaren i politikken og drev med eiendom og reality-TV. En felles bekjent introduserte dem i New York. «De forsto hverandre umiddelbart», skrev journalisten Joshua Green i hans nye bok «Devil’s Bargain», som beskriver Bannons reise til å bli Det hvite hus’ sjefsideolog.

Green skriver forholdet som perfekt - i begynnelsen. Den dystre strategen og den benådede populisten. Bannon styrte imidlertid aldri Trump - Trump er ustyrlig - men han viste ham at overbevisningene hans hadde et stort publikum hvis han omsatte dem i konkret politikk.

Bannon vaksinerte Trump med idéer. «Han utstyrte Trump med et ferdig utformet verdensbilde som passet sammen hans egne følelser knyttet til verdenshandel og utenlandske trusler,» skriver Green. Strategen introduserte Trump for nye måter å angripe på.

Det var også Bannon som introduserte ham for hans beste valgkamps-temaer: innreisestopp for muslimer, mur mot Mexico, trusselen illegale innvandrere utgjør og handelskrigen med Kina. Alle disse harmoniserte med Trumps instinkter.

Likevel, eller kanskje nettopp derfor, svirret det hele tiden rykter om at Trump ville kvitte seg med rådgiveren sin. Bannon ble mektigere enn det Trump likte. Slikt er det bare én ting å gjøre med. I helgen ble det klart at president Trumps gamle allierte er ute i kulden. Nå er han, i presidentens øyne, en «narsissistisk intrigemaker» som angivelig skal ha lekket informasjon fra Det hvite hus til journalister.

Trump tar ikke helt feil. I forrige uke, før han fikk sparken, snakket Bannon med magasinet «American Prospect» om kolleger i Det hvite hus og om hvem han ville kvitte seg med i utenriksdepartementet. De liberale globalistene i regjeringen la press på ham på grunn av handelskrigen han vil erklære med Kina. Gary Cohn foraktet ham. Finansdepartementet også. Bannon visste det. «They’re wetting themselves», mente han.

Forsoning og forfall

Trump er tydeligvis i godt humør igjen. Etter pressekonferansen hans på tirsdag virket han igjen å være i balanse. Han virket blidere, nesten lettet, forteller rådgiverne hans. Han skaffet seg pusterom. Han interesserte seg for seg selv, ikke nasjonen, da han forvirret den sine ord. Forrige torsdag twitret han om de «vakre» statuene og minnesmerkene fra borgerkrigstiden som ikke må bli fjernet.

Forsoningen av nasjonen faller på andres skuldre. For eksempel på Susan Bro, mor til Heather Heyer, nazistenes dødsoffer i Charlottesville. «De prøvde å stilne mitt barn ved å drepe henne. Dere har bare gjort henne enda større,» sa Bro ved minnesmarkeringen for sin datter på onsdag. Det lå ingen bitterhet eller hat i stemmen hennes. I disse dager virker det som om Susan Bro er den eneste personen som er i stand til å finne den rette tonen. Ikke presidenten, men en mor som sørger over sin datter.

© 2017 Der Spiegel or Spiegel Online Distributed by New York Times Syndicate.

Oversatt atil norsk av Håkon-Benedikt Harnes