Redusert utdanningstilbud kan bli en koronakonsekvens

Lærerne er blant de yrkesgruppene som har fått føle koronakrisen sterkest i egen arbeidshverdag. 2020 ble mer krevende enn først ventet, fordi krisen har vart så lenge, påpeker Handal.

− Dette er blitt mer langvarig enn jeg hadde trodd. Og dermed ble belastningen større enn fryktet.

− Konsekvensene ble veldig dramatiske, veldig fort. Mest utfordrende har vært mangel på folk og ressurser. Mangel på lærere og barnehagelærere, fortsetter Steffen Handal.

− Uforutsigbarhet og stadige endringer tærer på kreftene. Og i tillegg har man bekymringen for å bidra til smitte på jobb og hjemme.

Føler stolthet

Ifølge Handal føler lærerne at de nå gjør en viktig jobb for barn og for hele samfunnet. Det gir en egen stolthet.

− 2020 har vært svært krevende. Men året har også vist hvor utrolig viktig utdanning er. Og hvor vanskelig det er å gi god utdanning under en pandemi, sier lederen i Utdanningsforbundet.

− Likevel tror jeg nok mange føler seg litt ensomme på post, sier han.

− Det er jo store variasjoner med hensyn til smittetrykk og blant de som jobber i kommuner med mye smitte, er mange sterkt preget. Jeg tror ikke samfunnet har skjønt hvor stor denne belastninger er.

Nærmer oss en grense

Steffen Handal mener det er grense for hvor lenge dette holder. Og at vi nærmer oss den grensa nå.

I tredje kvartal økte det sykemeldte fraværet blant barnehageansatte med 15 prosent. Samtidig får ikke barnehagene redusere åpningstidene mange steder. Det viser noe av det enkelte av Handals medlemmer står i.

− Jeg vil gi kred til kunnskapsminister Guri Melby for hennes forslag om at man lokalt må gi mer fleksibilitet med hensyn til å gi hjemmeundervisning rundt om.

− Hun har møtt voldsom kritikk for dette, men det viser jo at statsråden skjønner hvilken enorm belastning en del lærere og ledere står i, sier Handal, og legger til:

− Jeg må si at den kritikken som har kommet fra Folkehelseinstituttet og Barneombudet virker virkelighetsfjern.

− Lærernes arbeidsmiljø er selvsagt nært koblet til elevenes læringsmiljø. Utslitte lærere gir neppe god undervisning og oppfølging av elevene, og i Oslo og andre steder med mye smitte er lærerne nå helt utslitt.

− Jeg ser ikke bort fra at vi må redusere utdanningstilbudet noe for barn og unge dersom smittevernstiltakene forsetter som nå. Jeg sier ikke at dette er en god løsning, men det kan bli nødvendig.

Godt samarbeid nasjonalt – varierende lokalt

Samarbeidet med myndighetene har ellers stort sett vært godt, framhever Steffen Handal. Særlig samarbeidet med departementet og statsråden.

− Det har vært hyppig dialog og vi føler at vi blir lyttet til. Men det er nyanser her.

− FHI og Utdanningsdirektoratet har vært lite opptatt av å høre på oss.

− Og lokalt har det enkelte steder vært mye mindre medbestemmelse nå under koronaen enn hva som er vanlig og ønskelig. Det har vært alt for lite involvering fra partene i arbeidslivet om omfattende endringer i arbeidshverdagen til en rekke mennesker. Det bidrar i verste fall til å svekke tilliten, og tillit er noe vi alle er helt avhengige av i den situasjonen vi står i nå, påpeker Handal.

− Her har kommunesektoren en stor jobb å gjøre mange steder.

Et eksempel er den sterke innflytelse kommunelegene rundt om nå har fått. Det kan ifølge Handal være utfordrende å forholde seg til.

− Våre tillitsvalgte forteller om liten forståelse for at lærernes arbeidsmiljø, både i skoler og barnehager, også må ivaretas og trygges, mener han.

Trepartssamarbeidets styrke

Steffen Handal mener imidlertid at trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv har vist sin styrke under koronapandemien. Å sammenligne med «ekspertveldet» i Sverige, er interessant, påpeker han.

− Nå har vi sett hvor utrolig viktig trepartssamarbeidet er. Hvordan hele arbeidslivet har snudd seg rundt tvert og hvordan politikerne har evnet å utnytte de mulighetene dette samarbeidet gir til å ta effektive grep.

Det har for eksempel gjort det lettere og tryggere å kunne åpne skoler og barnehager igjen etter nedstengingen før sommeren, påpeker fagforeningslederen.

Kritisk mangel på lærere

Men det er én stor utfordring som bare har forsterket seg under pandemien, og som ifølge Steffen Handal må løses: Den økende lærermangelen.

− Når vi spør våre medlemmer svarer over 50 prosent at de enten allerede har søkt seg en annen jobb eller at de vurderer å gjøre det.

− Det er svært alvorlig. Fra neste år går vi over til masterutdanning for læreryrket. Det betyr at det ikke kommer noen nye lærere inn i systemet i 2021.

− Jeg er bekymret. Hvis vi skal fortsette å gjøre jobben på norske skoler og barnehager må noe gjøres her.

I dag mangler 15 prosent av alle som jobber som lærer i grunnskolen lærerutdanning viser tall fra SSB. For videregående skole er andelen uten lærerutdanning hele 21 prosent.

− Vi har nok lærere her i landet. Men problemet er at de ikke jobber i skolen.

− Pandemien har understreket betydningen av gode lærere, og vist at utdanning er en bærebjelke i samfunnet, særlig for de barn og unge som har det vanskelig hjemme. Norske lærere har vist fram en fantastisk evne til å omstille seg, til å improvisere, til innovasjon, som har hatt stor verdi for samfunnet, sier lederen i Utdanningsforbundet.

− Jeg håper virkelig at alle de som nå under pandemien er så bekymret for utdanningsnivået til norske barn og unge, skjønner alvoret og er like bekymret for den lenge varslede lærermangelen som nå vil forsterke seg.

− Er det noen positive erfaringer fra koronaåret 2020 du og dine medlemmer kan ta med seg videre også ut av koronakrisen?

− Det er fint å se hvor mye lærerne ofrer for å gi et sine elever et godt utdanningstilbud. Og de digitale erfaringene vi har fått, vil vi bruke videre. Mange lærere melder også om et tettere og bedre samarbeid med sine kolleger under pandemien. Tross mindre fysisk kontakt. Det er en interessant observasjon.