– Regjeringen er og blir europapolitisk hjernedød

Mens EUs faste medlemsland er forpliktet til å delta i EUs programmer, kan EØS-medlemmet Norge velge og vrake slik det passer våre interesser. Det har regjeringen gjort i så stor grad at det skaper irritasjon i Brussel, mener EU-ekspert Paal Frisvold.

– Det er et paradoks at statsministeren snakker så varmt om å ta vare på EØS, og retter sterk kritikk til Sp og SV for å ville svekke den, mens hun i praksis selv bidrar til å underbygge avtalen ved å drive kirsebærplukking med EUs programmer, til Kommisjonens store irritasjon, sier han.

Nylig ble det kjent at EU-kommisjonen ønsker å vri innretningen på TEN-E-programmet som Norge deltar i, fra investeringer i infrastrukturen til gass og mot utbygging av strømnettet offshore og hydrogen.

• LES OGSÅ | Vil ekskludere naturgass fra fremtidige satsinger

Regjeringen avventer forslagets behandling i Rådet og EU-parlamentet før det tas en avgjørelse om Norge skal delta videre i dette programmet.

Det er slike vurderinger Frisvold mener er problematisk.

Få nordmenn kjenner EU-systemet bedre enn ham. Som grunnlegger og mangeårig leder av Brusselkontoret AS og Bellonas Europakontor har han vært rådgiver for en rekke norske virksomheter som vil orientere seg i EU-landskapet. Han var leder av Europabevegelsen i Norge mellom 2009 og 2013. I dag er han redaktør i Europeiskpolitikk.no.

– Regjeringen kan skalte og valte som den vil. Men dette blir sett på med hevede øyenbryn i Brussel. Ikke bare TEN-E, men også en rekke andre omfattende programsamarbeid vil regjeringen holde utenfor EØS-avtalen, sier han.

Strategisk bakdør

Programsamarbeidene er ofte sentrale premissleverandører for EUs politikk. Deltakelse er derfor en viktig og strategisk bakdør inn i EU-samarbeidet.

Norge deltar i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 som er på nær 850 milliarder kroner over 7 år, og vi skal delta i neste versjon, Horisont Europa, som blir enda større med et totalt budsjett på om lag 940 milliarder kroner. Uten Brexit hadde budsjettet vært 25 prosent større.

I Statsbudsjettet for 2021 er det satt av midler til deltagelsen. Det er ventet at Norges deltakelse vil koste om lag 22 milliarder kroner over de seks årene programmet varer.

I tidligere runder har norske forskere «hentet hjem» mer i forskningsmidler enn Norge har brukt på deltakelsen.

Men vi er det eneste EØS-landet som ikke deltar i det som er verdens største miljøprogram, LIFE. Det kunne gitt vesentlig økonomisk støtte til lokale miljøprosjekter og gitt norske byer anledning til å bli europeisk miljøhovedstad.

– Det mener Solberg-regjeringen blir for kostbart, sier Frisvold.

I forslag til statsbudsjett for 2021 hadde regjeringen ikke satt av midler til Det europeiske forsvarsfondet. Men Stortinget tok grep. I budsjettavtalen med Frp var det satt av 243 millioner kroner for det første året.

– Her har Norge mast intenst i flere år om å få bli en del av Det europeiske forsvarsbyrået, foruten koble oss opp til den nye forsvars- og sikkerhetspolitiske plattformen, PESCO. Men igjen driver regjeringen kirsebærplukking og påstår at det er for kostbart, sier han.

EUs solidaritetsprogram for unge er et annet eksempel. Regjeringen ba først om å få delta etter at EU-kommisjonen i første omgang ikke hadde invitert med EFTA-landene. Etter hardt lobbyarbeid kom vi med.

– Men da regjeringen så regningen, takket den nei, sier Frisvold.

Resultatet er at alle unge europeere mellom 18 og 25 får betalt for seks måneders arbeid i en humanitær organisasjon, unntatt norsk ungdom.

– Er det slik Erna Solberg vil bygge opp støtte i det norske folk om EØS-avtalen, spør Frisvold.

Så Norge bør ikke plukke ut programmene som passer oss best?

– Nei. Det vitner om vår nasjonale misoppfattelse om at EØS er et sted langt borte hvor vi bare kan velge og vrake etter behov.

Men er ikke dette en av fordelene med vår løse tilknytning til EU?

– Nei, det er absolutt ingen fordel. Som et lite land med særs åpen økonomi har vi størst glede av et europeisk indre marked med felles regler og samarbeidsprogram. I tillegg har vi en svært olje-avhengig økonomi som har stort behov for alle virkemidler for å kunne omstille økonomien vår i en bærekraftig retning. Eksporten fra fastlandsnæringen vår stuper - noe som viser behovet for å kunne knytte nærmere og tettere bånd til vårt aller viktigste eksportmarked. Skal vi gå fra en råvarebasert økonomi til en kunnskapsøkonomi hvor vi skaper flere verdier hjemme og bygger vårt brede industri- og teknologimiljø, må vi se opp og frem, tenke langsiktig og strategisk, og knytte oss opp til de mulighetene EU og EØS gir, sier Frisvold.

Ifølge Frisvold ligger problemet i at regjeringen har bestemt at hvert fagdepartement skal ta stilling til om de ønsker å være med i de enkelte programmer.

– Når våre politikere er skånet fra å delta i EUs politiske fora, får de ingen forståelse av målsetningene i programmene og nytten av det. Det er EØS-tilværelsens uutholdelige letthet. Til langsiktig skade for vår økonomi og samfunn. Og at vi ikke vil delta i EUs nye korona-redningsfond kan bli et historisk feilgrep som landene rundt oss vi legge merke til og huske: Norge fikk mest når de var fattigst, men bidro intet når de ble rikest, sier han.

Professor Erik Oddvar Eriksen ved Arena senter for europaforskning ved UiO deler Frisvolds bekymring.

– Dersom vi blir ansett som gratispassasjerer, så kan det så klart ha uheldige konsekvenser for vårt renommé, sier han.

Ser ikke problemet

Heidi Nordby Lunde sitter på Stortinget for Høyre og er leder i Europabevegelsen.

Hun synes ikke det er et stort problem at Norge kan velge hvilke EU-programmer vi deltar i.

– Hadde vi vært fullverdig medlem av EU, så hadde vi også fått representasjon i EUs forsamlinger. Nå bli vi invitert inn i programmer og velger på bakgrunn av det som er i vår interesse, sier hun.

Nordby-Lunde tror også det ville vært krevende for Norge å delta i alle programmene med dagens bemanning.

– Det krever kompetanse å delta i disse ordningene. Nå kan vi bidra der vi har noe å bidra med og kompetanse å avse, sier hun.

Er vi tjent med å irritere på oss EU-kommisjonen?

– Det gjør vi ikke. Det er slike som Frisvold som irriterer EU-kommisjonen når han tar til orde for bredere deltakelse for et ikke-medlem, sier Nordby Lunde.