Regjeringen nådde ikke målet om 1 prosent i bistand

Fjorårets bistand endte på 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekt, den laveste andelen siden 2012. Dermed greide ikke regjeringen å innfri målet om 1 prosent.

I alt endte bistanden på 34,6 milliarder kroner i fjor, viser ferske tall fra Norad.

– Jeg skulle gjerne sett at statistikken viste en sluttsum som kom enda nærmere målet om 1 prosent, innrømmer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

1-prosentsmålet i bistanden har i en årrekke vært en viktig symbolsak for KrF. Årsaken til at målet ikke er innfridd, er at norsk økonomi gikk bedre enn forventet i fjor.

Utbetalt mindre

– En annen årsak er at det ble utbetalt mindre enn det som var budsjettert blant annet som følge av forsinkelser i prosjekter. Disse midlene er overført til årets budsjett, sier Ulstein til NTB.

I alt er over en halv milliard kroner overført, ifølge NORAD-statistikken. Norad-direktør Jon Lomøy forklarer den uvanlig store summen med at det har vært usikkerhet rundt flere prosjekter.

– Da ville det vært helt feil å utbetale. Vi skal sikre at pengene både når fram til rett målgruppe og at de gjør en positiv forskjell, sier han til fagbladet Bistandsaktuelt.

Brasil størst

I kroner og øre økte bistanden med en halv milliard kroner fra 2017 til 2018.

Om utgifter til nødhjelp tas med i regnestykket, er Syria fortsatt det største mottakerlandet av norsk bistand med drøyt 1 milliard kroner, etterfulgt av Afghanistan og Brasil.

Ser man bort fra nødhjelp, troner imidlertid mellominntektslandet Brasil øverst på pallen med 686 millioner, med Afghanistan hakk i hæl med 607 millioner og Palestina med 512 millioner.

Det meste av støtten til Brasil går til å bevare regnskogen.

– Går for sakte

Samtidig er bistanden til Afrika sør for Sahara på vei opp etter å ha falt jevnt og trutt fra 2011 til 2016. I fjor gikk i underkant av 5,8 milliarder kroner til dette området. Utviklingen er positiv, men den går for sakte, slår Ulstein fast.

– Det er de sårbare landene som er lengst unna å lykkes med å nå bærekraftmålene, og dersom vi skal klare å nå målene, må vi trappe opp innsatsen i disse landene. Dette gjelder særlig landene i Afrika sør for Sahara, sier han.

Mindre til flyktninger

Ifølge OECDs regelverk kan utgifter til flyktninger føres som bistand det første året etter at flyktningene kommer til landet. I 2016 gikk hver femte norske bistandskrone til flyktninger her i landet.

Nå har tendensen snudd: I fjor endte utgiftene til flyktninger på under 1 milliard kroner for første gang på 10 år.

Statistikken viser også at en drøy tredel av bistanden, 13 milliarder kroner, ble kanalisert gjennom FN-systemet og Verdensbanken, mens 7,5 milliarder gikk gjennom frivillige organisasjoner som Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Satsingsområder

De store satsingsområdene for bistanden er fortsatt helse og utdanning, men fjorårets statistikk viser også en markant økning i støtten som går til godt styresett og skattebistand.

– Mesteparten av pengene som skal til for å nå bærekraftmålene, må komme fra utviklingsland selv. Derfor er det viktig å bidra til at land får gode, forutsigbare og rettferdige skattesystemer på plass. Vi har forpliktet oss til å doble skattebistanden fra 2015 til 2020, påpeker Ulstein.

De siste årene har også støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i utviklingsland økt. I fjor ble det utbetalt 1,6 milliarder bistandskroner til dette formålet, rundt 250 millioner kroner mer enn året før.