Regjeringen ønsker ikke øremerkede midler til klimatiltak

De siste årene har karbonprisen steget mye i verdi. I dag ligger prisen etter beregninger fra Refinitiv på 16 euro per tonn CO2. Det er fra et utgangspunkt på 4-5 euro.

Det vil si at Norges verdi av salg av klimakvoter har steget fra rundt 2,5 mrd til 7,7 mrd siden 2013.

Norges andel i EUs kvotemarked er en andel på rundt 50 millioner tonn CO2 mellom 2013 og 2019. Den norske stat har ennå ikke solgt kvotene fra årene opp til 2018 i påvente av regelutforming fra EU.

Vil ikke øremerke midler

Hadde Norge vært fullverdig medlem av EU, hadde staten forpliktet seg til å bruke minst 50 prosent av tiltakene på energi- og klimatiltak, men gjennom EØS-avtalen er Norge fratatt dette.

Stortingsrepresentant og medlem av Energi- og miljøkomiteen Stefan Heggelund (H) sier han er for medlemskap i EU, men er skeptisk til øremerking av midler til klimatiltak.

– Jeg er representant fra Høyre og for EU-medlemskap. Jeg vil ha Norge inn i EU og tror at det ville vært et godt klimatiltak. Men siden vi ikke er det så er det nest-beste vi kan gjøre å koble vår klimapolitikk opp mot EU, sier Heggelund.

– Problemet med øremerking er at ethvert budsjett er du nødt til å se hva er det mest behov for i alle mulige sektorer.

Han mener likevel at klimapolitikken skal trappes opp.

– Generelt kan jeg svare at jeg er for at ethvert budsjett vi legger frem skal være mer og mer klimaoffenstivt og i så måte vil alle inntekter være velkomne.

Heggelund poengterer at klimaloven som kom med det borgerlige flertallet er et viktig tiltak i å nå klimamålene både globalt og her hjemme.

– Vår lovfestede klimalov sier noe om hvor mye skal kutte og det blir rapportert i stasbudsjettet. Det er første gang vi rapporterer om klima på denne måten i Norge. Metoden kan sikkert bli bedre, men det er i alle fall veldig viktig at det gjennomføres, sier Heggelund.

Inntektene forsvinner i det store sluket

I følge budsjettet som er lagt frem for 2019, virker det ikke som om regjeringen har tenkt til å bruke inntektene fra salget fra kvoter til klimatiltak, mener seniorrådgiver i Gambit Hill Knowlton Strategies, Anne Therese Gullberg.

– Sånn jeg leser klimabudsjettet så går inntektene inn i det store sluket. Alle inntektene for salg av kvoter har man nå budsjettert med å både selge og bruke det neste året, sier Gullberg.

Gullberg har tidligere forsket for Cicero og sittet som politisk miljørådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Hva som skjer videre i samarbeidet mellom EU og Norge er et forhandlingsspørsmål og det forventes at en avtale vil være spikret innen utgangen av 2018.

Om man inngår en avtale med EU om tettere samarbeid, vil man også måtte følge flere av reglene som er satt ut, sier Gullberg.

– Det er klart at jo mer vi går inn i EU med vår klimapolitikk, jo mer må vi følge EU-direktivene. Der ligger det åpenbart en dynamikk som kan forklares både på vitenskapelig og juridisk vis.

Høy økonomisk og lav politisk kostnad

Gullberg synes det er rart om regjeringen ønsker å legge inn harde politiske ressurser for å begrense finansieringen av klimatiltak.

– Av alle de tingene vi skal forhandle med EU fremover - er det virkelig dette vi skal bruke den politiske forhandlingsmakten vår på?

– Jeg håper at regjeringen og byråkratene tenker at den viktigste saken ikke kan være at vi skal slippe å bruke inntekter fra klimakvoter på klimatiltak, sier hun.

Gullberg viser til at det siden 90-tallet har blitt prioritert klimatiltak med høy økonomisk og lav politisk kostnad.

– Man har vært redd for å ta upopulære beslutninger man er redd for at velgerne ikke skal like.

– Vi er jo i en så privilegert posisjon at vi har mye penger så det betyr at å kjøpe kvoter eller satse på tiltak utenfor landegrensene som for eksempel store investeringer gjennom regnskogsatsingen.

– Dette har en lav politisk kostnad fordi det ikke er spesielt upopulært blant velgerne. Det er rett og slett lettere å få gjennomslag politisk i Norge for dyre tiltak ute enn billigere tiltak her hjemme.

Naturlig å bruke kvoteinntektene på klimatiltak

Stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen Kari Elisabeth Kaski (SV) mener det er naturlig å bruke inntektene fra salg av kvoter på klimatiltak.

– I utgangspunktet tenker vi at dette er inntekter som er lurt å bruke på klimatiltak, men jeg tror vi skal være varsomme med å lage en fullstendig øremerking, sier Kaski.

Det blant annet er på grunn av ustabilitet i markedet, og det kan derfor kan slå begge veier å gjøre seg avhengig av inntekten.

SV ønsker heller å sette av en enda høyere sum til klimatiltak. Hvor høy summen er vil komme frem i det alternative budsjettet som legges frem senere denne uken.

– Vi synes det regjeringen gjør er altfor puslete, sier Kaski.

– Det som bekymrer meg er at regjeringen er for masse gode klimatiltak, men de er ikke villige til å prioritere det. Man må være villig til å betale for det, satse på det og se at det blir gjennomført.

EU-paradoks

Hun peker på at Høyre ofte står i et paradoks når det gjelder samarbeid med EU.

– Høyre uttaler seg som om det å melde seg inn i EU er et godt klimatiltak og snakker om EU-debatten som om det er en del av av klimadebatten. Men dette handler om hva vi skal gjøre i Norge.

– Høyre har for lenge fått slippe unna med å være utydelige på at vi kan ha økte ambisjoner når det gjelder klimatiltak i Norge, uavhengig av EU, sier Kaski.

Hun sier at også SV ønsker et samarbeid med EU velkommen, og at partiet vil følge opp hva inntektene fra salg av klimakvoter skal gå til i forhandlingene om det endelige statsbusjettet.

– Men vi må fortsatt gjøre jobben med å kutt i utslippene våre her hjemme og det haster det å komme i gang med.