Regjeringen sier nei til fritak fra ostehøvelen

Det hjelper ikke om du jobber i rettsvesenet eller ved sykehus. Liv, død, rett og galt skal effektiviseres til bristepunktet, gjennom Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre innebærer et flatt, årlig kutt på 0,8 prosent i driftsbudsjettene til de ulike etatene.

Forrige uke fikk Dagens Perspektiv tilgang til Domstoladministrasjonens (DA) årsmelding, hvor det ropes varsku: om utviklingen fortsetter som den gjør, går det på rettssikkerheten løs, mener de. I løpet av en fireårsperiode skal de kutte 128 årsverk og over 60 millioner kroner i driften.

– Stemningen i domstolene går klart i retning av sterk bekymring knyttet til hvordan dette skal gå. Det er ingen tvil om det, sa DA-styreleder Bård Tønder.

Les mer:

• Domstolene: Vil ha fritak fra avbyråkratisering
• Hadia Tajik : – Regjeringens krav går på innholdet og kvaliteten løs
• Presset øker: Straffesakene hoper seg opp
• Regjeringen: Dokumenterer ikke effektene av egen reform

«Ressurssituasjonen for domstolene ble vanskeligere i 2016. Stortinget vedtok ytterligere innsparinger i statlig virksomhet, også i domstolene, gjennom den såkalte reformen for avbyråkratisering og effektivisering. I 2017 blir det en viktig oppgave å skape politisk forståelse for at de økonomiske rammene til domstolene må forbedres,» heter det i årsmeldingen.

Tønder vedgår at en rekke prosjekter som skal, og vil, effektivisere saksbehandlingstid og øvrig drift er fullfinansiert og underveis.

Men: – Det er på en måte to ulike sider vi snakker om: å foreta utvikling, og forestå driften av domstolene slik den er i dag, sier han.

Slik ser ikke regjeringen det.

– Jeg forstår at ABE-reformen er utfordrende i møte med økt saksinngang, men mener at også domstolene må gjøre tiltak for å bli mer effektive, i likhet med staten ellers. Det er ingen hemmelighet at mange domstoler er svært analoge, og at det eksisterer et effektiviseringspotensial, sier statssekretær Toril Charlotte Reynolds i justisdepartementet.

Dommere utsatt

Hun presiserer imidlertid at «ABE-reformen ikke er ment å gå ut over antallet dommerstillinger.» Ifølge DA er det derimot nettopp dette som skjer.

– Vi har veldig få alternativer å kunne plassere nedskjæringen på, annet enn at man ikke utlyser nye stillinger etterhvert som de blir ledige. Det blir praktisk sett det eneste realistiske alternativet når vi nå blir pålagt slike nedskjæringer, sier Tønder.

Dette gjelder alle typer stillinger i domstolene – også dommere - får DP bekreftet. Justisdepartementet har ikke svart på hvilke tiltak de har eller vil iverksette for å verne om dommerstillingene.

Mantraet: Digitalisering

Når det er sagt; en må ikke lete lenge for å finne tiltak som er iverksatt for å sikre god drift i domstolene fremover.

Regjeringen regner med at satsingen på digitalisering av domstolene «innen relativt kort tid» vil gi domstolene en gevinst på nesten 150 millioner kroner. I inneværende regjeringsperiode er det bevilget 200 millioner til dette arbeidet.

– Vi har blant verdens laveste saksbehandlingstid, og har i løpet av de siste fem årene også sett en nedgang i saksbehandlingstiden, mye grunnet implementeringen av digitale verktøy, framhever Reynolds.

– Så forstår jeg at domstolene er bekymret for fremtiden, hvis saksomganget blir høyere, uten at tiltak iverksettes. Derfor har vi i går gått i gang med storslått digitalisering av domstolene, og følger utviklingen både her og i hele straffesakskjeden nøye, sier statssekretæren.

I tillegg har regjeringen fått gjennomslag for å avvikle juryordningen, noe de regner med vil gi domstolene en gevinst på ytterligere 19 millioner kroner.

På toppen av dette er 18 millioner kroner frigjort etter at ansvaret for avhør av barn er overført til politiet ved Barnehusene.

– Alle disse tiltakene kommer driften av domstolene til gode. Prosjektet «Digitale domstoler» er igangsatt, og skal gå over seks år, og har som mål å forenkle arbeidshverdagen til ansatte ved domstolene og effektivisere saksbehandlingen betraktelig. Dette har vi også fått gjennomslag for. Når det gjelder satsinger i budsjettet for neste år, er det på dette tidspunktet for tidlig å si noe om hva som kommer, sier Reynolds.

Skattebetalerne

Leder i justiskomiteen på Stortinget og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik sa denne uken til Dagens Perspektiv at regjeringen forsøker å «effektivisere noe som allerede er effektivt». Hun viste til at domstolene hadde en stor gjennomgang for å effektivisere driften kort tid før regjeringen Solberg rullet ut ABE-reformen på tvers av etatene.

Det vil ikke Frp-politikeren Reynolds være med på.

– ABE-reformen handler om å stille krav til effektivisering i domstolene og om at skattebetalerne skal få mer igjen for pengene, sier hun.

Hun sier seg enig i at domstolene allerede har gjort mye for å effektivisere driften.

– Dette vil jeg berømme domstolene og Domstoladministrasjonen for.

– Å mene at det ikke er grunnlag for å effektivisere ytterligere i en organisasjon som har en bevilgning på over to milliarder, er jeg imidlertid ikke enig i. Jeg er kjent med at DA utreder flere nye tiltak for å effektivisere, blant annet når det gjelder organisering av regnskapsarbeidet og sentralbordfunksjonen i domstolene, samt omlegging av tjenestene relatert til tvangs- og gjeldssaker. Jeg er trygg på at Domstoladministrasjonen vil fortsette det gode arbeidet med effektivisering av domstolene, både på kort og lang sikt, sier statssekretær Toril Charlotte Reynolds i Justisdepartementet.

Dette får Dagens Perspektiv bekreftet av DA. Men de er ikke fullt så optimistiske.

– Vi ser på måten å arbeide på, på andre områder. Det er for tidlig å si hvilken effekt vi kan få ut av det, og det er i aller høyeste grad for tidlig å få noen effekt av det. Vi har jo ikke kommet til bunns i hvordan dette kan organiseres, slik at dette kan bli mer effektivt, sier styreleder Tønder.