– Regjeringen skyver regningen over på distriktene nok en gang

Regjeringen bruker overføring av oppgaver til regionene som sparekniv, mener fylksepolitikere i nord. Staten vil kvitte seg med gamle, slitte fiskerihavner som omtales som mulige miljøbomber. Men de nordlige fylkeskommunene nekter å ta over.

• Reformpolitisk tabbe. Regionreformen fragmenterer statens ansvar i den tro at det skal styrke regionene, men det fører bare til mer byråkrati, mener kommuneekspert Geir Vinsand.

• Ny havnelov. En ny lov åpner for å ta utbytte fra havnene. Det skulle være en ny lukrativ mulighet for kommuner og fylkeskommuner som havneeiere.

• Miljøbombe. Loven stiller trolig krav til at havnene rustes opp før utbytte i det hele tatt er aktuelt. Fylkeskommunene frykter kostnadsmessig miljøbombe.

Kutt med regionreform

Etter Senterpartiets kraftige velgervekst og flere store distriktsoppgjør, skulle man tro det var umulig å skyve regningen over på distriktene nok en gang.

Men det er trolig det regjeringen er i ferd med å gjøre.

Egentlig overtok Møre og Romsdal fylkeskommune 62 fiskerihavner 1. januar 2020, men fylkesråd Tove-Lise Torve har nektet (Ap) signere overføringspapirene. Det samme har fylkespolitikerne i Troms og Finnmark, Trøndelag og Nordland nektet å gjøre.

Dermed er det 300 fiskerihavner som befinner seg i et slags eiermessig vakuum. Staten har reellt sett ansvaret fortsatt, men vil ikke ha det.

I forrige uke meldte VG fra oppvaskmøtet mellom partene. Under møtet ble det klart at Møre og Romsdal var tilbudt rundt 10 millioner kroner til å drifte de 62 havnene.

– Vi opplever at staten bruker overføringen av nye oppgaver som et middel til å kutte kostnader, sier fylkesordfører i Møre og Romsdal Tove-Lise Torve til Dagens Perspektiv.

Flere kilder som Dagens Perspektiv har vært i kontakt med, trekker paralleller til andre oppgaver som er overført til fylkeskommunene, som blant annet fylkesveinettet og vern av kulturminner. I begge disse eksemplene har staten overført mindre penger enn det den selv brukte da den hadde ansvaret for oppgaven.

Torve forventer at tilbudet heves i forslaget til revidert statsbudsjett.

Den uavklarte situasjonen man er i nå fungerer i hvert fall ikke for noen.

– Fiskerihavnene er helt sentrale i næringslivet mange steder langs kysten. Når en ikke får en avklaring og tilstrekkelig budsjettmidler får flere av våre medlemmer ikke gjennomført prosjekter eller må vente enda lengre før de få startet opp, sier Kjell Olav Gammelsæter, direktør i Norske havner.

Ny havnelov

Det handler ikke bare om å hente ut mer fra revidert. Norge har også fått en ny havnelov som åpner for at kommunale havneeiere kan ta ut utbytte fra havnene.

Men med liten skrift stilles det krav til at det er avsatt tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havn, samt midler til investeringer.

Partner i Schjødt Kristin Bjella mener loven må tolkes slik at styret ikke kan foreslå utbytte uten at det er tatt hensyn til behovet for fremtidige investeringer i havnen.

I en kronikk i Stavanger Aftenblad i januar skrev hun at; «Loven må naturlig tolkes slik at styret må være forpliktet til å vurdere ikke bare nødvendige investeringer generelt, men også hvilke investeringer som er nødvendig for å ha en miljøvennlig drift av havnen, før utbytte foreslås».

Fylkeskommunene frykter at staten dytter på dem et fremtidig kostnadsluk.

Torve påpeker at havnene, i tillegg til å ha et stort etterslep på vedlikehold, også kan ha store miljømessige utfordringer i havnebassengene.

– Ja, det kan ligge en miljøbombe her. Flere av havnene har en så dårlig tilstand at det vil koste oss mye å sette dem i stand, sier hun.

Vedlikeholdsetterslepet alene er anslått til 100 millioner kroner for de 62 fiskerihavnene som er overført til Møre og Romsdal. Eventuelle miljøkostnader vil komme i tillegg.

Reformpolitisk tabbe

Spørsmålet er om regionene egentlig burde fått ansvaret i utgangspunktet.

– Regionreformen er en reformpolitisk tabbe. Man fragmenterer statens ansvar i den tro at det skal styrke regionene, men det eneste som kommer ut av dette er mer byråkrati og meningsløse diskusjoner mellom staten og fylkeskommunene om hvem som skal ha finansieringsansvaret.

Det sier kommuneekspert Geir Vinsand i NIVI Analyse.

Han er klar på at kritisk nasjonal infrastruktur som fiskerihavnene, burde være et statlig ansvar. Han ser ingen merverdi i at fylkeskommunene skal drive havnevirksomhet.

– Vil det ikke være bra at fylkeskommunen får et større ansvar for å ruste opp lokalt næringsliv?

– Mitt inntrykk er at ansvaret ble lagt til fylkeskommunene fordi man trengte å finne på noen oppgaver til dem, og ikke fordi det er faglig godt begrunnet, sier han.

Vinsand peker på at det er store behov for opprusting av fiskerihavnene og også gode begrunnelser for å investere mer.

– Nå blir det spill mellom de to aktørene, over hodet på kommunene og det lokale næringslivet, og det er åpenbart at staten kan underfinansiere oppgaven for å kutte, sier han.

Vinsand har større tro på Kystverket som eier, og så kunne staten heller ført en god dialog om prioritering og lokal tilpasning med regionale og lokale myndigheter.

– Regionreformen er et forsøk på å etablere fylkeskommunen med helhetsansvar for regional samfunnsutvikling. Det er dødfødt, sier Vinsand. Det er staten og kommunene som bør ha hovedansvaret for infrastruktur, planlegging og tilrettelegging for næringsutvikling, ikke fjerne fylkeskommuner i dysfunksjonelle fylker.