– Regjeringen tåkelegger klimapolitikken

Ap, MDG, SV og Venstre, samt miljøbevegelsen, så mer rødt enn grønt, når klimatiltakene i statsbudsjettet ble presentert torsdag. Flere var spesielt opprørt over de nasjonale klimagassutslippstallene. Finansminister Siv Jensen viste til tall som viser at utslippene vil kuttes med bare 2,1 prosent fra 2005 til 2030.

Sett opp mot EUs klima og energimål for 2030, som omfatter mål om utslippskutt på 40 prosent, sammenlignet med 1990, er 2,1 prosent forsvinnende lite. Fra 1990 har Norge redusert klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 5,5 prosent. Det er langt fra målet.

Ikke oppdaterte tall

Nå viser det seg imidlertid at regnestykket som er satt opp i Nasjonalbudsjettet (s. 86) er misvisende. Det har ikke med oppdaterte utslippstall fra 2015 og 2016. Finansministeren presenterer bare tall for klimautslipp til og med 2014. Dermed kan bildet i realiteten være et ganske annet.

Oppdaterte tall kommer først med perspektivmeldingen, som kommer våren 2017. Til Dagbladet sier politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet Jens Frølich Holte at det er fordi «dette er krevende utregninger».

– Dette er åpenbart ikke godt nok. Det er helt avgjørende å vite om politikken som foreslås fungerer opp mot klimamålene, sier Kari Elisabeth Kaski.

Partisekretæren i SV syns det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke har tatt med oppdaterte tall i grunnlaget for statsbudsjettet 2017. Hun viser til Statistisk sentralbyrås 2015-tall for klimagassutslipp, som viste at utslippene økte i fjor. Utslippene i norske områder var 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det var en økning på 1,5 prosent sammenlignet med 2014.

• Les mer om statsbudsjettet.

2020-tall borte

Kaski peker også at kolonnen for 2020-utslippene er borte i årets Nasjonalbudsjett. I tidligere budsjetter har man pleid å ha en kolonne med framskrivinger for 2020. Det sier noe om hvordan man ligger an i forhold til klimaforliket, som innebærer at Norge skal redusere klimagassutslipp tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

– Man trenger ikke være veldig svartsynt for se at dette svekker debatten. Regjeringen vrir oppmerksomheten over mot 2030-tall, som er langt borte i tid. Det tåkelegger dagens situasjon og undergraver klimapolitikken, sier hun.

Kaski mener klimafeltet kompliseres av slike detaljdebatter, og er bekymret over at det kan svekke det folkelige engasjementet i klimadebatten.

– Plutselig sitter man der og sammenligner epler og pærer.

Kaski mistenker at de manglende tallene sier noe om at regjeringen ikke har så mye å vise til på klimafeltet.

– Det er vanskelig å se at regjeringen har kommet med selvstendig initiativ i statsbudsjettet, og jeg mistenker at mye av vinninga går opp i spinninga.