Samfunn
Regjeringen vil samarbeide med EU om å kutte klimagassene med 55 prosent innen 2030
– Jeg og statsminister Erna Solberg har ved flere anledninger oppfordret EU til å forsterke målet sitt til 55 prosent, sier Sveinung Rotevatn (V).
EU vedtok natt til fredag et forsterket klimamål som sier at de skal redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030.
Det nye målet er en betydelig skjerping fra det forrige målet om å kutte 40 prosent. Begge kuttene er basert på utslippsnivået i 1990.
Norge sin klimapolitikk er tett knyttet til EUs klimapolitikk, og regjeringen har arbeidet aktivt for at EU skal øke sitt klimamål for 2030 til 55 prosent.
I en pressemelding skriver regjeringen at de ønsker å samarbeide tett med EU for å nå det forsterkede målet.
– Dette er svært godt nytt. Både statsminister Erna Solberg og jeg har ved flere anledninger oppfordret EU til å forsterke målet sitt til 55 prosent. Det er viktig for konkurransekraften til Europa i det grønne skiftet, og det er viktig for gjennomføringen av Norge sitt eget høye klimamål, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
– EU er verdens største marked, og tøffe klimamål der gjør det enda mer lønnsomt å satse på ny klimateknologi, legger han til.
Ledertrøyen
Norge var et av de første landene i verden til å melde inn et nytt og forsterket klimamål under Parisavtalen. Det gjorde vi allerede i februar i år.
Det forsterkede klimamålet til Norge er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå.
Norge har samtidig arbeidet aktivt for at EU skal øke klimamålet sitt for 2030 til 55 prosent.
– Europa har ledertrøyen i den globale klimakampen. Avgjørelsen til EU er viktig for at andre store utslippsnasjoner skal komme etter. Norge er tett integrert i klimapolitikken til EU, og dette gjør det enklere å få norske utslipp til å fortsette nedover slik de har gjort under denne regjeringa, seier Sveinung Rotevatn.
Endrer regelverket
Som følgje av at EU forsterker klimamålet sitt, vil de også endre klimaregelverket for å sikre at de når det nye og forsterkede målet. Europakommisjon vil se på om de skal endre hvilke samfunnsområder som reguleres av de ulike regelverkene.
Det nye regelverket til EU vil også få betydning for arbeidet Norge gjør med å få ned klimagassutslippene.
EU-kommisjonen vil legge fram et forslag til et endret klimaregelverk i juni 2021. Deretter skal det diskuteres og håndteres i Rådet og Parlamentet før det blir vedtatt i EU.
Det vil derfor gå flere år før endringene i EUs nye klimaregelverk vil være klart, og det kan hende det ikke trer i kraft før i 2025/26.
Rapport: Når ikke klimamålene
Bransjeforeningen Elektro og Energi i Norsk Industri publiserte i november en rapport hvor det slås fast at Norge ikke vil nå klimamålene i 2030 eller 2050.
Ifølge rapporten vil vi i 2030 kun nå et kutt i klimagassutslipp på 23 prosent basert på 1990-nivået, mot en målsetting om 50 prosent.
Prognosene forutsetter blant annet at elbil-subsidiene fortsetter som nå. Fjernes disse, vil Norge være enda lenger unna målet om å halvere utslippene.
– Manglende politikk får konsekvenser. Industrien og næringslivet i Norge trenger politisk lederskap i årene som kommer. Vi skal gjennom store endringer og vi skal omstille norsk økonomi. Skal vi klare det trenger vi forutsigbare rammer, gode incentivordninger og langsiktige satsinger fra Regjeringen, sier styreleder for bransjeforeningen Elektro og Energi i Norsk Industri, Nils Klippenberg i en melding.
Norge ser heller ikke ut til å nå en rekke andre uttalte mål. Fremfor å halvere transportutslippene i 2030 sammenlignet med 2005, vil reduksjonen sannsynligvis være 41 prosent.
Innen 2025 vil elektriske kjøretøyer trolig utgjøre omtrent 82 prosent av salget av nye personbiler, ikke 100 prosent som er målet.