Regjeringens enorme infrastrukturfond har «kostet» 12 milliarder i tapt avkastning

Regjeringen sitter for tiden på overtid i budsjettforhandlinger med Frp. Et av partiets forhandlingskort er et krav om en dobling av Infrastrukturfondet til 200 milliarder kroner.

Men historiske avkastningstall viser at Infrastrukturfondets rentestrategi kan ha gitt 12 milliarder i mindre avkastning enn alternativet – som hadde vært fortsatt forvaltning av Oljefondet.

Budsjettpolitisk nyvinning

En av Frps store seire da de dannet regjering med Høyre i 2013, var opprettelsen av et eget fond med øremerkede midler til samferdsel. Infrastrukturfondet er nå på 100 milliarder kroner etter å ha blitt bygd opp gradvis med innskudd i perioden 2013-2016.

Avkastningen på fondet er knyttet til renten på 10-årige statsobligasjoner på innskuddstidspunktet.

Bård Hoksrud er første nestleder i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité for Frp.

Han forteller at tanken med Infrastrukturfondet i sin tid var å få brukt mer av avkastningen av Oljefondet på samferdsel uten å gå veien om handlingsregelen.

Formelt er Infrastrukturfondet en formuesmasse som regnskapsmessig er adskilt fra statens øvrige midler. Midlene er øremerket samferdsel.

– Vi ville ha forutsigbarhet, og vi synes det er en god måte å sørge for at oljeinntektene kan brukes til å bygge landet, sier han.

I 2013 ble ideen møtt med liten politisk velvilje blant de andre partiene. Men Frp fikk gjennomslag i Sundvolden-plattformen.

Den årlige avkastningen på 2,05 milliarder kroner går blant annet til en annen av Frps nyvinninger, veibyggeselskapet Nye Veier AS.

Ifølge Hoksrud var det en viktig del av planen.

– Ett av de store problemene når man skal bygge veier i Norge, er svingninger i finansieringen fra budsjett til budsjett, sier han.

Vil doble størrelsen

I de pågående budsjettforhandlingene med regjeringen har Frp spilt inn et forslag om å doble Infrastrukturfondet med ytterligere 100 milliarder kroner.

Også disse midlene skal puttes i statsobligasjoner. Men nå er renten så lav, at den årlig avkastningen er ventet å bli 700 millioner kroner på dette innskuddet.

– Burde man ta høyere risiko med disse pengene?

– Man kan alltids diskutere det. Det er klart at det er mulig å få høyere avkastning, men da øker også risikoen og det kan gå utover forutsigbarheten, sier Hoksrud.

Mindreavkastning

Den sikkerheten har en prislapp. I den samme perioden som Infrastrukturfondet ble bygget opp, hadde Oljefondet, som har 70 prosent av midlene i aksjer og 37 prosent i rentepapirer, en gjennomsnittlig netto realavkastning på 7,81 prosent per år. Netto realavkastningen for 2018 til i dag er på 1,88 prosent.

Det betyr at dersom midlene i Infrastrukturfondet var forvaltet av Oljefondet siden 2013, ville avkastningen av midlene vært på rundt 24 milliarder kroner nå. Hvis man antar at årlig avkastning tas ut av fondet, blir total avkastning 22 milliarder kroner.

Til sammenligning har rentepapirene gitt en avkastning på 10,6 milliarder totalt.

– Infrastrukturfondets rentestrategi har gitt minst 12 milliarder i mindre avkastning.

– Det er store summer, sier Hoksrud. – Det viser jo at det ligger store muligheter her, men det var dette vi fikk til, og det var denne måten vi valgte å gjøre det på.

Samfunnsøkonomi

Et argument for fondet er at det sikrer mer investering i samferdsel, noe som jo skal komme samfunnet til gode. Problemet er at svært mange veiprosjekter i Norge er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Da Transportøkonomisk institutt (TØI) så nærmere på mer enn 500 veiprosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) i perioden 2010 til 2023, kom de til at 70 prosent av dem hadde negativ nettonytte.

Arbeidet førte blant annet til at samfunnsøkonomisk nytte er sterkere vektlagt i NTP nå.

Neste regjering avgjør

Hoksrud håper Infrastrukturfondet overlever en eventuell ny regjering.

– Jeg håper fondet lever lenge. Det er i hvert fall ti års rente på obligasjonene før midlene går tilbake til Oljefondet, sier han. – Jeg tror også andre vil se at dette er en god måte å sikre forutsigbarhet på. Behovet for penger til vei vil uansett være der.

Samferdselsdepartementet kan opplyse at det foreløpig ikke er tatt stilling til håndteringen av avkastningen etter at det har gått ti år fra første innskudd, eller om innskuddet i fondet skal trappes ned. Dette vil først vurderes i arbeidet med statsbudsjettet for 2023.

Midlene i fondet står på en konto i Norges Bank, som avsluttes dersom fondet avvikles. Midlene blir dermed ført på konto som en del av statens kapital/eiendeler.