Regjeringens farge har lite å si for pengefordelingen

Som med utfordringene landet står overfor, blant annet lagt frem i Perspektivmeldingen i vår, har politikernes prioriteringer av penger i statsbudsjettet ikke forandret seg mye de seneste 15 årene.

• LES OGSÅ: Regjeringer går – Perspektivene består

Torsdag denne uken legger regjeringen Solberg, som nå tar fatt på sin andre periode, frem sitt statsbudsjett. Finansminister Siv Jensen har gjentatte ganger advart mot at det etter en periode med tapping av oljefondet for å demme opp for oljeprisfallet og arbeidsledigheten det medførte, vil bli prioritert hardere og tråkket «litt mindre hardt på gassen.»

Så sent som fredag sa statsminister Erna Solberg at «mange kommer til å bli skuffet når statsbudsjettet kommer,» og at hun har et fireårsperspektiv på å innfri valgløftene som ble gitt i valgkampen. Hun bekreftet at regjeringen vil videreføre linjen fra foregående budsjetter med å bruke under tre prosent av oljefondet.

Overordnet bør budsjettet imidlertid ikke by på store overraskelser. Ifølge en oversikt fra SSB har de tre seneste regjeringene, som til sammen har sittet i 15 år, prioritert svært likt. Sosial beskyttelse, som inkluderer utgifter til alderdom og sykdom, barn og familie, samt arbeidsledighet og integreringstiltak, kommer til å legge beslag på drøyt 40 prosent av det totale budsjettet – langt mer enn noen annen kategori.

På andre plass ligger helseutgiftene, som i fjor utgjorde 17,37 prosent av totalen. Det er omtrent det samme nivået helseutgiftene har ligget på siden 2002.

Kategoriene utdanning og transport er de som har endret seg mest de seneste 15 årene. Siden 2003, da det ble satt av mest i løpet av perioden (13,5 prosent), har en stadig mindre andel av budsjettet gått til slike utgifter. I fjor gikk 11,36 prosent av pengene til slike formål. Regjeringen har imidlertid lagt stor vekt på videreutdanning, og det er knyttet spenning til om trenden nå vil snu.

Transportsektoren har imidlertid opplevd å få en stadig større del av kaka. Siden 2003, da transportutgiftene utgjorde 4,53 prosent av budsjettet, har hver regjering lagt mer penger i samferdselspotten, som i fjor utgjorde 7,23 prosent av budsjettet.

Oversikt (Saken fortsetter under grafikken):

«Der et formåls andel har økt eller blitt redusert har endringen gjerne funnet sted over mange år og i minst to regjeringsperioder,» påpeker SSB i sin oversikt, som ble gjort offentlig i august.

«Videre har økningen eller reduksjonen i et formåls andel begynt midt i, og ikke ved starten av, en regjeringsperiode. Endringer som har skjedd, kan i tillegg ofte forklares av andre forhold enn forskjeller i partiprogrammene,» skriver SSB, og eksemplifiserer med følgende:

• Helse la beslag på nesten identisk andel av totale utgifter hvert av årene hvor Bondevik 2 regjeringen lagde forslag til statsbudsjett. Andelen ble noe redusert i første halvdel av Stoltenbergregjeringens periode for så å øke igjen i andre halvdel. I årene med Solbergregjeringen er andelen fra siste året til Stoltenbergregjeringen blitt videreført.

• For utdanning har utgiftsandelen vært synkende under alle de tre regjeringene. Fallet har vært minst under Solberg-regjeringen og størst i Stoltenbergs regjeringsperiode. De siste ti årene har aldersgruppen 6–19 år utgjort en stadig lavere andel av befolkningen, og den fallende kurven til Utdanning disse årene kan ses i sammenheng med dette.

• Innen transport har det i Solberg-regjeringens periode vært noe høyere utgiftsvekst enn den generelle offentlige utgiftsveksten. Dette er imidlertid ikke noe nytt, det samme har vært tilfelle hvert år siden siste halvdel av Bondevik 2-perioden.

Statsbudsjettet legges frem torsdag 12. oktober.