Regjeringens gode tall

ANALYSE: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag var mer kravstore enn på mange år da de denne uken startet vårens jordbruksoppgjør. Bøndene mener at de må få større inntektsøkning enn andre grupper fordi de i utgangspunktet ligger lavt, men det er likevel friskt å kreve ni prosents inntektsøkning når andre grupper får 2,4 prosent.

Det er også ambisiøst, for å si det med bondelagslederens ord, når bøndene krever at det aller meste av inntektsøkningen skal komme i form av økte overføringer fra staten. Alternativet, som er å øke inntektene ved å sette opp prisene på landbruksvarer, skal ifølge bøndenes organisasjoner brukes i veldig liten grad.

Staten skal svare på bøndenes krav i neste uke, og det kan hende at tilbudet også blir bedre enn det har vært på lenge. Det ville bli en flott fjær i hatten for landbruksminister Jon Georg Dale om han skulle få til en enighet om jordbruksavtalen i et valgår der praktisk talt alle tar det for gitt at bondeorganisasjonen vil styre mot konflikt. Inntektsutviklingen i landbruket har også vært slik at det kan være mulig å tilby ganske mye uten at landbruksoverføringene i statsbudsjettet må økes.

Brudd

Nettopp fordi regjeringen så gjerne vil ha enighet i år, kommer det trolig til å bli brudd. Jordbruksorganisasjonene vil la politiske hensyn veie tyngre enn de økonomiske. De mener Høyre/Frp-regjeringen har ført en politikk som fører til en strukturrasjonalisering som man foreløpig ikke ser så dramatiske resultater av, men som på litt lengre sikt vil føre til at svært mange av de minste gårdsbrukene forsvinner. Budskapet om at regjeringen fører landbruket i gal retning blir vanskelig å formidle, dersom man samtidig blir enig med regjeringen om alle støtteordningene som ligger i jordbruksavtalen.

Spesielt vanskelig blir det å fremstille jordbruksminister Dale som en trussel for landbruket. Ikke bare har han en personlighet og bakgrunn som kan gi ham troverdighet i distrikts-Norge, han har også mange gode tall å slå i bordet med. Selv om en markedssvikt for saubøndene har ført til at gjennomsnittstallene ikke er så gode, så kan Dale vise til flust av eksempler og statistikker som tyder på at det går så det suser i store deler av landbruket. Været de to siste årene har også bidratt til rekordavlinger og gode resultater.

I fiskeriene settes det også lønnsomhetsrekorder. Per Sandberg er politisk ansvarlig for en næring med stor fremtidstro og mange historier om unggutter som på kort tid jobber seg opp til å bli mangemillionærer.

Det skulle man ikke tro om man følger med på mediedekningen av Sandberg. Han fremstilles som en trussel mot hele kyst-Norge fordi han har lagt frem et forslag om å fjerne torsketrålernes forpliktelser til å holde liv i fiskeindustrien på land. Som en kompensasjon for at pliktene forsvinner, skal noen av fiskekvotene overføres fra trålerne til kystfiskerne, i tillegg til at utsatte fiskerikommuner skal få en kompensasjon på 100 millioner kroner.

Folkemøter

Torsdag kveld inviterte Per Sandberg til det første av fire folkemøter i Nord-Norge for å overbevise en skeptisk befolkning om at forslagene hans er gode. I likhet med Dale har Sandberg både bakgrunn, personlighet og tall som burde gjøre det mulig å fremstille regjeringen som fiskerinæringens venn. Pliktsystemet for trålerne berører en relativt liten del av den samlede omsetningen av villfisk. Man skulle tro det var mulig å få litt mer fokus på den delen av fiskerinæringen som ikke skal reformeres og som går så bra.

Men slik fungerer ikke den norske politiske offentligheten. Det er endringer mediene og politikerne er opptatt av. I kyst-Norge er det også symbolsk meget viktig at de såkalte storkapitalistene i trålrederiene ikke bare får fiskekvoter. De må på et eller annet vis forpliktes slik at de verdifulle fiskeressursene kommer hele kystbefolkningen til gode.

Den politiske opposisjonen, inkludert Krf og Venstre, sier av disse grunnene nei til Sandbergs forslag – noe som kommer til å gjøre det vanskelig for ham i valgkampen. Han, og regjeringen, vil fremstå som mer høyreorienterte og markedsliberale enn de ønsker.

Problemet i et nøtteskall

Dette er regjeringspartienes problem i et nøtteskall. De fremmer moderniserings- og strukturforslag som i seg selv ikke er veldig høyre-radikale, men de fremstår likevel slik fordi sentrale næringsaktører og alle de andre partiene argumenterer så kraftig imot dem. Mediebildet er av en regjering som ønsker store forandringer, ikke av en regjering som styrer i en tid der det går veldig bra for de aller fleste distriktsnæringer.

Kommunalminister Jan Tore Sanner er likedan. Hvor mange av velgerne kommer i denne valgkampen til å få med seg at det under hans regime er blitt en betraktelig bedring i kommuneøkonomien? Skjønt, her skal tallene brukes med varsomhet. Det at kommunene har større driftsmarginer enn de har pleid å ha, behøver ikke å bety noe annet enn at de er blitt mye flinkere på økonomistyring. Det finnes fortsatt behov i hver eneste kommune som ikke er dekket på grunn av manglende overføringer fra staten.

Likevel: Tall kan vise så mye, og noen av dem er helt perfekte å bruke for en regjering som faktisk mener at den har gitt bedre vilkår for kommune-Norge enn det de rødgrønne gjorde. Og for ordens skyld: I de regjeringene var det Senterpartiet som hadde kommunalministeren.

Tallene kommer imidlertid i skyggen av kommune- og regionreformen. Det er nye grensedragninger og tvang eller ikke tvang som står øverst på den politiske dagsordenen. Jan Tore Sanner blir forbundet med struktur, ikke med økonomi. Høyrestrategene vil antagelig si at det er bra. Selv om kommuneøkonomien kan fremstilles som bedre enn noen gang, så er erfaringen at den aldri blir god nok. Regjeringen vil uansett møte kritikk for å gi for lite penger. Da kan det være bedre å bli assosiert med sterk reformvilje.

Isolert sett har høyrestrategene kanskje rett. Men når man ser kommuner, fiskeri og landbruk under ett, er det stor sannsynlighet for at de feilberegner. Det blir for mye skygge over de tallene som kan fremstille regjeringen som en suksess i dag – ikke bare i fremtiden.

Aslak Bonde

ANALYSE-forfatter Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker. Han er utdannet cand.philol., og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.