– Regjeringens krav går på innholdet og kvaliteten løs

– Domstolen har de seneste årene vært utsatt for et effektiviseringskrav som går på innholdet og kvaliteten løs, sier Hadia Tajik, leder i Stortingets justiskomité og Arbeiderpartiets nestleder.

Fredag skrev Dagens Perspektiv at styreleder for de norske domstolene, Bård Tønder, roper varsko etter flere år med kutt i driftsbudsjettene. Bakgrunnen er den såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE-reformen) til Høyre/Frp-regjeringen.

Den ellers svært forsiktige og diplomatiske dommerstanden i Norge er klinkende klar i sin seneste årsmelding, som Dagens Perspektiv har fått tilgang til:

«Økte beholdninger og saksbehandlingstider rammer brukere av domstolene hardt. Lange saksbehandlingstider har menneskelige og økonomiske konsekvenser. Når det tar lang tid før sakene kommer til hovedforhandling, har det også en negativ effekt på kvaliteten på den bevisføringen som skjer ved vitner,» skriver styreleder Bård Tønder og Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

– Det er en utvikling vi ser på med stor bekymring hvis det skal fortsette i samme takt som nå, sier Tønder til Dagens Perspektiv, og forteller at stillinger som nå åpner seg forblir ubesatt på grunn av det trange budsjettet.

Langt frem

Tajik mener det «er vanskelig for å forstå hvorfor regjeringen tror generelle ostehøvelkutt fører til kvalitetsøkning.»

– Dette er noe av det Domstolsadministrasjonen og Domstolene kan fortelle om. Allerede i forkant av dette hadde de effektivisert det som var mulig å effektivisere, og nå har de ikke mer å gå på, sier hun.

Ap-nestlederen vedgår at det foregår store digitaliseringsprosjekt som kan få positive og effektiviserende virkninger for domstolene. Men, som styreleder Tønder, sier hun at det vil ta tid.

– Vi er ikke der ennå, at det går an å påstå at domstolen har fått de digitaliseringsverktøyene som skal til for å ha mest mulig effektiv drift.

– Forsåelig krav

Styrelederen i Domstoladministrasjonen har gått så langt som å be om å bli unntatt det videre arbeidet med ABE-reformen.

– Er det et rimelig krav?

– Jeg har stor forståelse for at de ber om det. De er ikke alene om å gjøre det. Kriminalomsorgen har tatt opp det samme, og politiet som står midt i en gjennomgripende politireform opplever at det både tas ut ABE-reformpenger og effektiviseringsgevinst fra politireformen som sådan. Så vi har stor forståelse for dette, sier Tajik, som legger til at Arbeiderpartiet i utgangspunktet er «dypt skeptiske» til ABE-reformen.

I DAs årsmelding tas politireformen opp som en potensielt stor utfordring for domstolene. Et overordnet mål med et reformert politi er flere løste saker, som igjen vil havne i rettssystemet. DA mener det vil føre til en ytterligere opphoping av saker, lengre behandlingstid og større press på dommere.

Taijk mener en i utarbeidelsen av politireformen ikke i tilstrekkelig grad har sett rettssystemet i sammenheng.

– Det er naturlig å se ting i sammenheng, og se at økt saksbehandlingskapasitet i politiet følges opp hos alle som er direkte berørt av det. Det er både domstolen og kriminalomsorgen.

– Men sett i lys av landets økonomiske situasjon må en vel kutte en plass?

– Jeg forventer at domstolene jobber effektivt, og at de kniper inn der det går an. Problemet til domstolen er at de allerede hadde hatt den type gjennomgang før regjeringen, uten å gjøre noen individuelle vurderinger av de offentlige etatene, bestemte seg for å gjennomføre et generelt ostehøvelkutt som skulle effektivisere. Da går det på kvaliteten løs.