Regjeringens pengeknipe

Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE. Den ferske finansministeren Jan Tore Sanner illustrerte god kjennskap til den nære historien da han både i aviskommentarer og på en konferanse for regjeringspartiene denne uken presenterte hovedpunktene i den kommende perspektivmeldingen. Med tittelen «Denne gangen er det alvor» erkjenner han at regjeringspartiene ikke tidligere har tatt advarslene om fremtidig pengemangel på alvor.

Perspektivene rykker nærmere

Tallene som kommer til å bli presentert i meldingen som er omdøpt fra «langtidsplan» til «perspektivmelding» er nemlig ganske like de som sto i det tilsvarende dokumentet presentert i forrige stortingsperiode. Den eneste forskjellen er at det varslede misforholdet mellom statens inntekter og utgifter rykker nærmere.

Allerede den gangen – for tre år siden – mente Finansdepartementet at de økonomiske utsiktene var slik at det omgående var behov for at politikerne prioriterte strammere. Siv Jensen og Erna Solberg holdt pressekonferanse der de med alvorstung mine fortalte at det var nødvendig med drastiske endringer for å bevare velferdsstaten på dagens standard.

En bedring av velferdsordninger og en utvidelse av velferdsstaten var helt uaktuelt.

Omtrent samtidig med at Jensen og Solberg sendte ut sitt ansvarlighetsbudskap ble det enighet i regjeringen om å foreslå tidenes dyreste nasjonale transportplan – på over tusen milliarder kroner over 12 år. De to regjeringspartiene og de daværende samarbeidspartnerne i Venstre og KrF fikk alle gjennomslag for sine flaggsaker.

Det var nesten ikke prosjekter igjen til opposisjonen på Stortinget. Dermed ble det heller ikke noe av den vanlige prosessen med at regjeringen legger frem et ganske gjerrig og såkalte ansvarlig opplegg, mens opposisjonen nyter friheten til å plusse på i alle retninger.

Den ekspansive transportplanen bidro til at regjeringspartiene fikk fornyet flertall i Stortinget og den rause pengebruken fortsatte.

Kanskje mest illustrerende var jordbruksoppgjøret våren 2018. På det tidspunktet satt Kristelig Folkeparti fortsatt i opposisjon og regjeringen visste at et dårlig tilbud til bondeorganisasjonene ville føre til brudd i forhandlingene og at KrF, Ap, Sp og SV ville tvinge igjennom mer penger til bøndene.

Tankegangen i regjeringen ble da at det var like greit å gi pengene selv, istedet for å bli presset til det av opposisjonen. Solbergs regjering skulle ikke bli oppfattet som kjip. Resultatet var at en regjering bestående av Frp, Høyre og Venstre økte jordbruksoverføringene over statsbudsjettet til et historisk toppnivå.

Vanskelig å tro på Sanner

Med den nære historien som bakteppe er det vanskelig å tro på Jan Tore Sanner når han sier at det denne gangen vil komme tøffere prioriteringer. Det eneste måtte være om det har vært slik at Frp har vært alene i regjeringen om å presse frem alle de kostbare løftene og tiltakene. Da kan man anta at en regjering uten Frp vil fremstå som mye mer villig til å foreslå tøffe prioriteringer av statens utgifter.

Det kan kanskje skje, men det vil likevel ikke føre til at Stortinget prioriterer hardere. Regjeringen er jo nå i mindretall og trenger støtte fra minst et opposisjonsparti for å få gjennomført sin politikk. All erfaring tilsier at opposisjonspartiene i mange saker vil presse regjeringen til å bruke mer penger enn den selv ønsker.

Slik vi så da Stortinget tirsdag behandlet et forslag om å gi bedre kompensasjon til de bøndene som må slutte fordi Venstre fikk gjennomslag for å forby pelsdyroppdrett. Fremskrittspartiet truet med å stemme sammen med Ap og Sp for et rådyrt forslag til kompensasjon. Regjeringen bestemte da at den ikke ville la seg overkjøre, og forhandlet istedet frem en egen avtale med Frp. Den har ingen prislapp, men antagelsen er at de samlede erstatningsutbetalingene fra staten ble økt med nærmere en milliard. Pelsdyrbøndenes organisasjon erklærte full seier.

Forhandlingsløsningen mellom Frp og regjeringen kom tilfeldigvis samme dag som Erna Solberg og Jan Tore Sanner avholdt konferansen for regjeringspartiene om perspektivmeldingen – den konferansen der budskapet var at livremmen måtte strammes inn.

Spørsmålet nå er hvordan regjeringspartiene oppsummerer saken om pelsdyrkompensasjon. Var det lurt å inngå en så dyr avtale med Frp, eller skulle man heller ha latt seg overkjøre i Stortinget? Da kunne man ha sagt at denne nye treparti-regjeringen er økonomisk ansvarlig og setter tæring etter næring, mens Frp, Ap og Sp driver uansvarlig opposisjonspolitikk.

Denne problemstillingen kommer for fullt opp igjen på de to politikkfeltene der pengebruken er mest synlig – forsvar og samferdsel. Totalt sett bruker staten mest penger på trygder, omsorg og helse, men det er på forsvars- og samferdselsfeltet det har vist seg å være størst muligheter for å prioritere.

Alle vil gi mer til Forsvaret

I uken før påske skal regjeringen etter planen legge frem forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Der skal den ta stilling til anbefalinger fra forsvarssjefen om å øke de årlige bevilgningene til Forsvaret med 25 milliarder kroner. Forsvarssjefen har gitt regjeringen tre billigere alternativer også, men han har i sitt råd skrevet at det bare er 25-milliarders forslag som sikrer oss den forsvarsevnen vi trenger.

Regjeringen har for lengst varslet at den vil øke forsvarsbudsjettet. Den har også vedtatt ambisjonen om å oppfylle NATOs mål om at forsvarsbevilgningene skal utgjøre to prosent av landets samlede verdiskaping (BNP). Det målet kan antagelig nås med mindre penger enn 25 milliarder ekstra. Dermed kan regjeringen oppfylle sine egen løfter uten at den gjør som Forsvarssjefen anbefaler.

Men hva kommer i så fall Frp, Ap og Sp til å gjøre i Stortinget? Senterpartiet har helt siden 2013 markert seg som det partiet i Stortinget som er innstilt på å bruke mest penger på forsvar. Arbeiderpartiet har også plukket ut Forsvar som et satsingsområde – i tillegg til at partiet kommer til å kvie seg for å inngå et nytt forsvarsforlik med regjeringen. I Ap er det opplest og vedtatt at det var en stor tabbe i forrige stortingsperiode at man ble enig med Høyre og Frp om den forsvarsplaner som ble vedtatt da.

Fremskrittspartiet har tradisjonelt vært opptatt av å være det mest forsvarsvennlige partiet i Stortinget. Hvordan det vil opptre i sin nye opposisjonsrolle vet ingen, men det er ikke usannsynlig at også Frp vil ønske å følge Forsvarssjefens råd om å øke bevilgningene med 25 milliarder.

Situasjonen for regjeringen er dermed den samme som den var foran jordbruksoppgjøret i 2018: Hvis man antar at stortingsflertallet uansett vil presse frem en makssum til Forsvaret, er det kanskje like greit selv å foreslå denne makssummen. Alternativet er at dagens regjering blir fremstilt som så gjerrig at den neglisjerer behovet for et troverdig og godt forsvar.

I en slik situasjon spørs det om det holder at Jan Tore Sanner sitter på regjeringskonferansen og sier at «denne gangen er det alvor».