Regjeringens plan for effektivisering av domstolene slaktes i nok en rapport

Selv vil regjeringen ikke evaluere den omfattende avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som skal bidra til at hele bredden i offentlig sektor drives bedre.

En rekke rapporter har imidlertid sett på utfordringene og gevinstene reformen medfører.

Særlig i domstolene har regjeringens årlige og ufravikelige ostehøvelkutt satt preg på budsjettene.

Mandag presenterte fagforeningen Parat en analyse utført av det uavhengige analysebyrået Samfunnsøkonomisk analyse, hvor de økonomiske konsekvensene av reformen i nettopp domstolene er satt under lupen.

Konklusjonen er at ABE-reformen gir færre ansatte, lengre saksbehandlingstid og truer både tilliten og kvaliteten i rettspleien.

«Med videreføring av ABE-reformen med tilhørende reduksjoner i årsverksinnsatsen, en lengre overgangsperiode til digitale verktøy samt en forventning om mer komplekse saker vil det være utfordrende for domstolene å håndtere kjerneoppgavene sine med den kvaliteten som kreves for å opprettholde tilliten i befolkningen og befolkningens rettssikkerhet,» heter det i rapporten.

• SVEINUNG ROTEVATN | Regjeringen satser på domstolene

Dette er i tråd med tidligere evalueringer og det Domstoladministrasjonen (DA) har advart mot i årsrapportene sine de seneste årene, som Dagens Perspektiv tidligere har omtalt.

Både Hadia Tajik (Ap) og tungvektere i Domstoladministrasjonen har uttrykt sin bekymring for rettssikkerheten om utviklingen fortsetter. Parat-leder Vegard Einan slutter seg til listen av kritikere.

– Situasjonen i domstolene er alvorlig. Det har vi formidlet direkte til justisministeren og til partigruppene på Stortinget. Likevel ser det ikke ut til at regjeringspartiene tar dette på alvor, han.

Mens gevinstene av digitaliseringen lar vente på seg, har ulike domstoler sett seg nødt til å spare inn på lønnskostnader.

I praksis har det betydd at at stillinger som har blitt vakante i løpet av de seneste årene, har forblitt ubesatt fordi domstolene ikke har råd til å opprettholde bemanningen.

• MAGNE LERØ |Domstoler i stampe

I september i fjor ble styret i Domstoladministrasjonen informert om at drastiske tiltak må iverksettes for å nå neste års budsjettet. I 2018 styrer etaten mot en budsjettsprekk på 10 millioner kroner. Samtidig som dette skal dekkes inn, regner man med at ABE-reformen vil kreve kutt i 15 millionersklassen, mens andre digitaliseringsprosjekter forutsetter innsparinger på om lag 10 millioner kroner.

Et konkret forslag som ble lagt på tidligere i vinter var å behandle langt flere saker utenfor rettsalene.

Regjeringen har på sin side kommet kritikerne litt i møte, gjennom å øke de ordinære bevilgningene i statsbudsjettet for 2019. I samråd med KrF gis domstolene 18 millioner kroner (opp fra 8 i regjeringens første forslag) i økte midler for å redusere saksbehandlingstiden. Samtidig peker regjeringen på at de gir 13 millioner kroner til utskifting av teknisk utstyr og prosjektet «Digitale domstoler», som i år får 40 millioner kroner.

– I 2019 vil det i domstolene være en satsing på å få til en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning for partene. Samtidig som den bidrar til rettsavklaring, uttalte direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke, til Dagens Perspektiv i november.

Etter måneder med varskorop om ressursmangel som går på rettssikkerheten løs, satte regjeringen ned et offentlig utvalg sommeren 2017.

Domstolkommisjonen skal gjennomgå domstolenes organisering og komme med forslag til endringer.

De skal levere sin rapport til Justis- og beredskapsdepartementet innen 11. august 2020.