Regjeringens politikk får krass kritikk i politirapport

Store forskjeller mellom skolebarn er en viktig forklaring på sosial uro, lovbrudd og kriminelle nettverk, ifølge sentrale politifolk i hovedstaden.

Det er i rapporten fra Oslo-politiet som ble lagt frem denne uken og som ettertrykkelig slår fast at det ikke er parallellsamfunn her i landet at risikoområdene er omtalt. Rapporten er utført av analytikere i Oslo politidistrikts strategiske stab og består av flere dybdeintervjuer med politifolk.

Som en del av analysen har intervjuene gått inn på hva politiet mener er risikobildet. Mens fraværet av parallellsamfunn i Osloregionen er hovedkonklusjonen, har flere av de reelle underliggende faresignalene ikke kommet like tydelig frem i media.

Politiets risikobilde er inndelt i faktorer innenfor og utenfor politiets ansvarsområde. Og det er særlig utenfor ansvarsområdet at politiet opplever at problemene starter.

Store forskjeller

Sosioøkonomiske forskjeller i bydeler som Nordstrand og Hovseter i Oslo, hvor svært velstående barn kan gå på skole med relativt fattige, pekes ut som utsatt.

– Jeg tror mange opplever mye som urettferdig. De bor ni stykker i en leilighet, mens dem de går på skole med bor i villa på mange hundre kvadrat, til mange millioner. Jeg tror de store kontrastene kan påvirke og skape stor misnøye, sier en av informantene i rapporten.

Politiet er også bekymret for fattigdom blant innvandrere.

– Poenget er at de ungdommene vi er bekymra for, er norske. De er født her og går på skole her. Ser du på navna, er mange såkalte utenlandske navn. Men vi jobber nå med andre og tredje generasjon, så det spørsmålet om innvandrere: Det er ikke det som er kjennetegnet på dem vi jobber med. De har ikke innvandra, de er født her, sier en informant.

Men de mener man ikke lenger kan snakke om etnisitet:

– Det er ikke én bakgrunn på dem. Før var det; Tamiler var sånn. Og de møttes der og hang sammen der. Og Pakistanere sånn. Men nå er de Grorud-døler. De er en miks, og det er Groruddalen som er fellesnevneren. De går jo på skole sammen og er sammen, og det er en blanding. Med "de" mener jeg ungdommer, og noen har bakgrunn fra Somalia for eksempel. Men vi har jo ikke et problem med "Somaliere i Groruddalen". Det blir helt feil, for mange klarer seg veldig bra. Og de som er trøbbel er enkeltindivider, og de har alle mulige bakgrunner, norske og. Så problemet er de kriminelle, og det har det alltid vært.

Skolefravær

Politiet ser også klare paralleller mellom tilknytning til arbeidslivet og sannsynligheten for å holde seg på riktig side av loven. En av informantene sier i rapporten at han frykter økende arbeidsledighet, ”fordi de ser så tydelig at lediggang er et kjennetegn ved de utforende aktørene og nettverkene av unge lovbrytere.”

Andre sier at den største utfordringen er å følge opp de som dropper ut av skolen. I den forbindelse var de (under intervjuperioden i mai) svært skeptiske til forslaget om 10%-regelen for skolefravær.

Regelen har vært effektiv i å redusere fraværet ved skolene der den er utprøvd. For eksempel fikk Byåsen videregående skole i Trondheim en betydelig nedgang i fraværet.

Men politiet ser den andre siden av medaljen.

– Regelen vil ødelegge for de ungdommene vi jobber med... Vi vet jo og at drop-outs er større i noen bydeler enn andre og det er overrepresentasjon av gutter med innvandrerbakgrunn, sier en av informantene.

Ikke reelt nærpoliti

I de svenske rapportene om problemene med parallellsamfunn har man pekt på hvor viktig det er med synlig politi i de belastede områdene. Dette er også det norske politiet opptatt av, særlig har de jobbet mye med dialog mellom politi og ungdomsmiljøene.

Men flere av politifolkene i rapporten trekker frem at ny fremtidig politiorganisasjon kan påvirke det polisiære arbeidet, og da spesielt betingelsene for et skikkelig nærpoliti. I rapporten trekkes det frem som en bekymring at det er for lite tid til å drive godt relasjonelt og forebyggende politiarbeid.

Informantene gir et klart inntrykk av at Oslo politidistrikt har mistet mye av den kontakten med publikum man hadde tidligere. Det er ikke færre ansatte i politiet totalt sett, men informantene opplever at det er færre som jobber oppsøkende. Med økende befolking har ikke politiets forebyggende arbeid klart å holde følge.

– Vi har ikke så god kjennskap til området vårt nå, som vi hadde for ti år siden. Det er synd. Før delte vi opp kretsen i fire soner, og hver divisjon hadde hovedansvar for hver sin sone. Vi kjørte i sonen vår og hadde ekstra fokus der. Da kjente jeg mange, både familier, enkeltpersoner og miljøer. Vi hadde tid til å stå lenger i hver sak. Vi måtte ikke haste videre, og vi brukte mye tid på å prate. Ofte, nå, har vi bare en eller to biler ute. Og da kan vi jo ikke stå i et oppdrag eller hive oss inn i en basketkamp. Da må vi være klar for vi er den eneste beredskapen, sier en informant.

Noen av informantene roper varsko, selv om det ikke er snakk om ”svenske tilstander”. Ifølge rapporten er de bekymret for at Oslo politidistrikt i dag har kontroll fordi man flyter på gamle relasjoner, de gode tidende i landet og det gode samarbeidet til andre aktører:

– Spør du meg om hva jeg er bekymra for, så er det nettopp dette; at vi ikke har ressurser til å bygge relasjoner og drive proaktivt politiarbeid.