Samfunn
Regjeringskvartalet blir mindre enn antatt
Lavere bygg, mindre arealbruk og færre ansatte, men fortsatt aktivitetsbasert kontor.
Fredag møtte regjeringen pressen for å legge fram de oppdaterte planene for det nye regjeringskvartalet. Fasiten er et mer nedstrippet og beskjedent prosjekt enn det som tidligere var planlagt.
Bygningene blir lavere, volumet mindre og arbeidsplassene færre, var meldingen.
– Vi ser at trenden med vekst i antall ansatte i departementene har snudd, noe som tyder på at politikken vår for forenkling og avbyråkratisering har virket. Samtidig legger vi en del støttefunksjoner utenfor regjeringskvartalet, noe som gjør at vi nå planlegger for 4.700 ansatte i stedet for 5.700, som tidligere var planlagt, fortalte finansminister Siv Jensen (Frp) på møtet.
Til sammen utgjør det et prosjekt som regner med å bruke 15.000 færre kvadratmeter enn det først var budsjettert med, en nedgang på 30 prosent.
Første etappe klar i 2024
Prosjektet skal bygges trinnvis over mange år, og de første byggene, Høyblokka, Møllergata 19 og D-blokka, skal være innflytningsklare fra 2024. Etter det kommer resten i tur og orden.
Statsminister Erna Solberg (H) understreket at planen fortsatt er et skisseprosjekt som kan være utsatt for endringer, men at regjeringspartiene er enige om nedskaleringen og den trinnvise innfasingen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er fortsatt uenig i at Y-blokka skal rives, noe den etter planen fortsatt skal, men var fornøyd med at byggehøyden og arealbruken har blitt redusert, samt at omfattende grøntområder har blitt en del av planen.
23 kvadratmeter per person
Med unntak av Forsvarsdepartementet skal alle departementene flytte inn i de nye byggene i regjeringskvartalet, og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) la vekt på at i arbeidet med det nye prosjektet har blitt lagt vekt på å legge til rette for samhandling.
Byggene skal for eksempel forbindes med broer, og mange av fellesarealene, som kantine, vil bli tilgjengelige for alle byggene.
Kritikken mot aktivitetsstyrt kontor og arealnormen som begrenser seg til 23 kvadratmeter med bruttoareal per person, forblir likevel uhørt:
– Vi opprettholder at arealet per ansatt bør være 23 kvadratmeter. Det er mindre enn i dagens lokaler, men mer enn det mange bedrifter legger opp til når de bygger nye kontorlokaler. En økning hadde vært uheldig både for kostnader, klima og bymiljø. Vi vil i stedet legge vekt på at departementene skal kunne velge mellom ulike løsninger, noe som også inkluderer faste plasser, sa Mæland.
- LES MER OM KONTORDISKUSJONEN HER – Ansattes behov er ikke nødvendigvis fasit