Regler – så enkle som mulig, men ikke enklere enn det

Hans Christian Holte er direktør i Skattedirektoratet og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans synspunkt her.

Min direktør for rettsavdelingen i Skattedirektoratet benytter rett som det er muligheten til å minne meg på det: Skatteetaten er en regelstyrt etat. Hvordan vi utfører oppdraget vårt; å sikre riktig inngang av skatter og avgifter for å finansiere velferdsstaten, kan ha stor innvirkning på nordmenns liv.

Da er det viktig at reglene som styrer våre vedtak er så enkle, tydelige og klare at de lett kan forstås, og effektivt følges opp fra myndighetenes side. Samtidig er det en realitet at regelverket skal regulere en kompleks og raskt skiftende økonomi, og balansere mange ulike hensyn. Derfor er Einsteins ord i høyeste grad gyldige: gjør alt så enkelt som mulig, men ikke enklere.

Det er mye å hente på enklere regelverk. Det kan bidra til både effektivisering og verdiskapning. Det kan gi bedre forståelse og etterlevelse av reglene. Ikke minst så kan det føre til mindre tolkningsmuligheter og bedre likebehandling.

Motsatt kan regelverk som blir akterutseilt på områder i rivende utvikling både miste relevans og virke begrensende på utviklingsmulighetene. Jeg leder for tiden et utvalg som skal foreslå eventuelle endringer i tverrsektorielt regelverk og organsiering på IKT-sikkerhetsområdet i Norge. Et tema vi diskuterer mye i utvalget, er hvordan regelverket bør innrettes for å beholde relevansen over tid, på et område hvor teknologi og trusselbilde endrer seg raskt.

For å lykkes med digitalisering, systemutvikling og forenkling, bør vi tidlig i nye prosjekter identifisere behov for regelverkendringer. Hvis ikke ender vi opp med det gode gamle Statskonsult-rapporter karakteriserte som «asfaltering av krøtterstier». Automatisering uten å se å hvilke prosesser som er mest hensiktsmessige, uten å se kritisk på regelverket som regulerer disse prosessene.

Et eksempel er den preutfylte skattemeldingen. En forenkling de aller fleste setter pris på og som har ført til mye bedre kvalitet på innholdet i skattemeldingen. Endringen krevde regelverksendring, blant annet for å stille krav om innraportering fra tredjeparter. Nå må tredjeparter, som banker, barnhager og forsikringsselskap innrapportere finansielle forhold direkte til Skatteetaten, som igjen fører disse beløpene inn i den preutfylte skattemeldingen.

Et annet eksempel på forenkling knyttet til levering av skattemeldingen, er at hvis du ikke gjør endringer i de preutfylte opplysningene, er skattemeldingen ansett som levert. En atomatsering, forenkling og effektivisering. Det er blitt enklere for skattyter, det er blitt bedre kvalitet på skattemeldingen, og selve saksbehandlingen er mer effektiv for etaten.

A-ordningen er et tredje eksempel. Det er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til NAV, SSB og Skatteetaten. Ordningen er digital og opplysningene blir sendt elektronisk, enten via arbeidsgivers lønnssystem eller via en tjeneste i Altinn. Skatteetaten forvalter ordningen på vegne av de andre etatene. Endringen har ført til en forenkling og samordning av arbeidsgivers rapportering ved å gå fra fem skjemaer til én melding. Da snakker vi effektivisering. Og igjen, her var det behov for en ny lov for å understøtte endringen.

Etater, som Skatteetaten, må ta et selvstendig ansvar for utvikling av regelverk. Dette er også et ønske fra politisk side. I tildelingsbrevet til Skatteetaten for 2018 sier Finansdepartementet at «Skatteetaten har fått økt myndighet og ansvar for å fastsette regelverk for sine fagområder». Etaten blir også utfordret på å kontinuerlig oppdatere og utvikle gjeldende regelverk for egne fagområder. Vi skal i tillegg holde departementet løpende orientert, dersom vi ser aktuelle problemstillinger knyttet til regelverk.

Etater som Skatteetaten har også et ansvar for å levere analyser, som grunnlag for mulige regelverksforenklinger. For eksempel har Skatteetaten analysert fradrag for reise mellom hjem og arbeid og for merutgifter i forbindelse med arbeidsopphold utenfor hjemmet. Funn i analysen viser at det er mye feil med fradragene, som er krevende å følge opp for både skattytere og Skatteetaten. Funn i analysen viser også at mye har endret seg i Norge siden disse fradragene ble innført på begynnelsen av 1900-tallet. Et eksempel på at dagens regelverk ikke treffer slik intensjonen var da det ble innført. Slik kunnskap har vi som etat et ansvar for å si fra om.

Delingsøkonomi er nok et eksempel. Vi har gjennom en rapport til Finansdepartementet og i høringsrunde anbefalt krav til rapportering av inntekt, direkte til Skatteetaten, for delingsøkonomiselskaper. En slik endring vil også kreve endring av regelverk.

I 2018 og 2019 har Skattedirektoratet og Finansdepartementet et felles prosjekt for forenkling av skatte- og avgiftssystemet. Prosjektet skal levere forslag til regelendringer. Jeg tror dette er et godt område for tett samarbeid mellom departement og etat. Departementet sitter nærmere politikken og eventuelle internasjonale prosesser på området, etaten er nærmere regelverkets effekt i samfunnet. Samtidig er det en ny øvelse å sitte i prosjekt sammen med egen etatstyrer. Stokker vi beina riktig, og klarer å sortere prosjektsamarbeid og etatstyring, kan dette være en effektiv arbeidsform i forvaltningen, når regelverk skal utvikles videre.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---