Rentenes Kunst

KOMMENTAR: Norges Bank med sentralbanksjef Svein Gjedrem i spissen fikk stor oppmerksomhet onsdag da sentralbanken besluttet å begynne å heve styringsrenten.

Norges Bank er den første sentralbanken i Europa som hever renten igjen etter fjorårets internajonale rentekuttaksjon.

Den store finanspolitiske debatten i øyeblikket handler om hva som er riktig tidspunkt for myndighetene starte nedbyggingen av de økonomiske stimuleringstiltakene.

Om Svein Gjedrem og Norges Bank har tatt den riktige beslutningen, vil tiden vise.

Som vanlig gjør våre økonomiske fagfolk et forsøk på å spå hvordan tingene vil utvikle i tiden som kommer.

Rentebeslutningen har medført en heftig diskusjon blant økonomene her til lands om hva som er en passende pris på penger - rente - de neste par årene.

Rentebanen

Den såkalte rentebanen til Norges Bank viser hvordan sentralbanken planlegger å heve renten fremover.

Den ender på 2,75 prosent ved utgangen av neste år, og på 4 prosent mot slutten av 2011.

Men økonomene i Dnb NOR Markets, tror ikke på høyere rente enn 2 prosent om ett år.

Analytikerne i Danske Bank tipper, som Norges Bank, at den norske styringsrenten vil være 2,75 prosent neste år, men tror ikke den øker mer enn til 3 prosent i 2011.

I markedet prises det i øyeblikket inn en rente på 3,25 prosent mot slutten av neste år, ifølge DnB NOR Markets.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet, hevder Svein Gjedrem.

Men faren for inflasjon og prisstigning gjør at han er forsiktig.

DnB NOR holder fast på sin oppfatning om at de andre sentralbankene i verden ikke kommer til å være like rask på labben som Gjedrem, og bremse Norges Banks renteplaner.

DnB NOR-økonomene mener dessuten at den sterke kronekursen og fortsatt svak utvikling i norsk industri vil gjøre av bedringen i norsk økonomi ikke vil skje fult så hurtig som Gjedrem & Co regner med. Det kan også være med på å hindre Norges Bank i å sette opp foliorente.

Danske Bank peker på at sentralbankens nye rentebane legger opp til en ny oppjustering enten i desember eller i februar, og at Norges Bank vurderer det som en 50/50-prosents sjanse.

Danske Bank sine analyser konkluderer med at kronekursen fortsatt vil være sterk, og legger vekt på at anslaget for økonomisk vekst er oppjustert til mellom 2.74 og 3,00 prosent neste år.

Derfor kan den norske renten ikke bli satt opp så hurtig som Norges Bank og DnB NOR tror. Men heller skrudd opp i et hurtigere tempo i løpet av 2010, mener Danska Bank.

Krisepakken

Norges Bank skriver i sin rentedom:

"Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet. Tiltakene i pengepolitikken har, sammen med oljeinvesteringene og veksten i offentlige utgifter, bidratt til å holde aktiviteten oppe."

Med andre ord: Regjeringens krisepakke til bankene på 350 milliarder og stimuleringspakken til næringslivet på rundt 500 milliarder kroner har virket.

Det er ennå ingen håndfaste data som dokumentere sammenhengen med krisepakkene og det lille oppsvinget i økonomien vi har sett tegn til i det siste.

Krisetiltakene skulle få bankene til å låne ut mer penger, samt skape nye arbeidsplasser.

Økningen i ledigheten har riktignok bremset opp, men forventes å øke ytterligere.

Bankene har lempet litt på kravene når det gjelder lån til næringslivet, men har til gjenngjeld strammet inn overfor vanlige folk.

Kriseopplevelsen

At Norges Bank begynner å heve renten igjen er et signal om at sentralbanken mener krisen stort sett er over.

Synet støttes av DnB NOR, men banken tror det vil ta tid før aktiviteten i norsk industri kommer opp i et passende tempo igjen. Argumentet er at bedriftene fortsatt vil være forsiktig med å investere fordi det ennå er mye usikkerhet i verdensøkonomien.

Banken tror at kronekursen neppe blir faretruende sterk.

Danske Bank hevder at kronekursen vil fortsette å styrke seg, og at sjansen for et nytt rentehopp i år, eller i februar, er mindre en det Norges Bank antyder.

Blant annet viser Danske Bank til at Norge er et av de få land i Europa hvor den såkalte PMI-indeksen (som indikerer om aktiviteten i industri- og servicenæring vokser eller krymper) fremdeles er under 50.

En PMI-indeks under 50 betyr at aktiviteten er fallende.

Ser vi på antall konkurser ligger det nå på rundt 4 900. Opp fra 3 700 på samme tid i fjor.

Sjeføkonom Tor Steig i Næringslivets Hovedorganisasjon sier til nettstedet E24 at deler av norsk næringsliv er på vei inn i en krise, ikke på vei ut.

- Mange har hatt ordrereserver som de har produsert for. Når ordebøkene nå tømmes, samtidig som kronekursen stiger, står disse bedriftene overfor store problemer. Det går lang tid før investeringene i internasjonalt næringsliv øker igjen. Derfor synes jeg Norges Bank avblåser krisen for tidlig, sier han ifølge E24.

Maleriet

Ingen kan vel med sikkerhet si at vi er over den verste økonomiske kneika. Til det er det alt for mange ukjente faktorer inne i bildet.

Som finanseksperten Espen Gaarder Haug påpeker:

- Politikere og sentralbankene trenger griseflaks om alle tiltakene de har satt i gang faktisk skulle vise seg å være akkurat passe posisjonert til å få økonomien på fote igjen uten at det blir betydelig bileffekter som for eksempel sterk inflasjon.

Haug mener det ikke er usannsynlig at vi får en ny nedtur - en såkalt "dobbel-dipp".

Rentekunsten

For å oppsummere:

Arbeidsledigheten stiger, prisene på både varer og boliger stiger, både husholdningenes og landets samlede gjeld øker, samtidig ser det ut som om problemene i næringslivet forsterkes.

Det er pussig at ekspertene har en så helt forskjellig oppfatning av helsetilstanden til norsk økonomi.

Å fastsette en lands rentenivå er en meget spesiel kunstart som først og fremst utøves av sentralbankene.

Men politikerene vil gjerne ha en finger med i spillet. Det gjør ikke øvelsen lettere.

I lys av ekspertenes tidligere prognoser blir også denne ukens debatt om hva en krone egentlig bør koste om ett år ganske latterlige.

Det er ingen ting som tyder på at usikkerheten og risikoen i verdensøkonomien er blitt særlig mindre det siste året, snarere tvert i mot.

Dagens elektroniske penger er faktisk et svært komplisert finansiellt instrument.

Det er en vesentlig årsaken til at det nå er nesten like vanskelig å fastsette valutakurser som det er å verdsette som de råtne kredittderivatene som storbankene fremdeles sitter med.

Dermed er det heller ikke mulig å si med sikkerhet hva rentene bør være. Hverken nå eller neste år.

Dette er nok et eksempel på at dagens pengesystem er "ødelagt", som investorlegenden George Soros uttrykker det i et intervju med Financial Times.

Og et kraftig signal til politikere over hele verden om at tiden er inne for å erstatte det med et nytt.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.

Les flere kommentarer.