Resultatbasert rektorlønn

Nedgang i mobbetallene kan gi utslag på lønnsslippen for lærere og rektorer i Oslo-skolen, opplyser skolebyråd Tone Tellevik Dahl til Dagsavisen. Det er helt i det blå hvordan hun ser for seg at lærere skal belønnes på denne måten. Her må hun ha tatt munnen for full. Rektorer derimot, har en avtale som innebærer at lønnen avhenger av hvilke resultater skolen oppnår på utvalgte områder. Elevundersøkelsen som blant annet kartlegger mobbing, er et av fem kriterier.

En rektor kan altså få 10-20 000 i ekstra lønn for å skape gode resultater. Skal vi tro at det er muligheten for å tjene litt ekstra som motiverer rektor til å henge i stroppen for gode resultater? Neppe. Rektorer er nok sterkere motivert av indre verdier enn av kroner og øre.

Professor Bård Kuvaas ved BI peker på at det er farer ved denne formen for målstyring og ansvarliggjøring knyttet til oppnådde resultater på enkelte områder. Det en blir målt på, er det en legger vekt på. Både ledere og ansatte vil gjerne lykkes med det de skal måles på.

Blir fremmedgjort

Kuvaas mener det måles så mye i Oslo-skolen og at det er direkte ødeleggende for ansattes opplevelse av selvbestemmelse.

– Folk føler seg fremmedgjort. Det er for eksempel godt dokumentert at selvbestemmelse og mulighet til utøvelse av skjønn i jobben, er forbundet med stor ansvarlighet og gode arbeidsprestasjoner, understreker Kuvaas.

Det er dessuten ikke en entydig sammenheng mellom det som måles og det som faktisk skjer. Det har vært en økning i antall mobbesaker på 35 prosent fra 2013 til 2014, samtidig som den samlede rapporteringen av mobbing har stått på stedet hvil. Det kan stilles spørsmål med å det sitter lenger inne hos ledelsen å rapportere om mobbing når det er prioritert at mobbetallene skal ned.

En må også regne med at ansatte kan bli mer opptatt av å få ned tallene enn realitetene som ligger bak. Det er nå 15 år siden det ble avslørt at hver fjerde jobb som ble formidlet av daværende Aetat i 1998 til 1999, var fiktiv. Etaten hadde altså «skrytt på seg» å ha skaffet 107 000 jobber til arbeidsledige. Statistikken ga dermed et helt feilaktig bilde av arbeidsmarkedet. De ansatte hadde ingen personlig fordel av jukset, ikke annet enn at de leverte gode resultater. Hvis man kobler oppnåelse av mål til kroner og øre, øker fristelsen til å trikse. For noen år siden ble det avslørt at sykehus trikset med diagnoser for å få mest mulig offentlig støtte. Vi har nok av eksempler på at enkeltpersoner jukser, trikser eller i det minste teller taktisk dersom det resultatet de oppnår automatisk utløser bonus eller høyere lønn.

Når noe løftes fram som viktig og skal prioriteres, må en regne med at andre oppgaver blir nedprioritert. Ved å opprettholde samme prioritering over lang tid, øker en faren for skjevutvikling

Målingens verdi

Målinger har sin verdi. Det er riktig å fokusere på resultater. Men det kan få uheldige virkninger dersom lønn knyttes automatisk til tall og kriterier. De bør kun være veiledende. Det er greit å gi dyktige rektorer ekstra lønn, men det bør ikke begrunnes med at mobbetallet har gått ned ved den skolen en leder. En dyktig rektor bør heller ikke settes ned i lønn fordi mobbetallene stiger et år. Det blir for enkelt å legge tall til grunn for lønn. Det kan en gjøre med selgere, der er resultatene er enkle å måle.

God ledelse er komplisert å måle, men lett å merke. Gode ledere tar fatt i mobbing, men det er ikke slik at det ikke dukker opp mobbesaker på skoler der de har en god rektor.

Mål og telling gjør virkeligheten enklere enn den er. Det er likevel fornuftig å måle og telle en del, men dersom målingen og telling skal få betydning, må de som skal gjøre jobben involveres. På en skole må målinger forankres både hos rektor og lærere. Tall og målinger kan ha sin verdi om de bruke riktig og det ikke blir for mye av det. Folk vil ikke telles og veies hele tiden.

Vi får ikke en bedre skole av å måle og telle mer, men ved at lærernes motivasjons og innsatsvilje øker. Her spiller den gode rektor en nøkkelrolle.