- Risikerer 12 vidt forskjellige politidistrikt

Fra og med årets første dag trådte endringene i politidistrikene i kraft: 27 distrikt ble til 12, med den hensikt å "forbedre kapasiteten, gi bedre kompetanse, skape et bedre nærpoliti og øke lokalt samarbeid."

Men en måned inn i sin nye arbeidshverdag har politimestre landet rundt ennå ikke fått anledningen til å starte arbeidet med å lage en velfungerende organisasjon og struktur i sine respektive distrikt. Parat, Politijuristene og Norsk Tjenestemannslag, som er blant partene som forhandler om hvordan den overordna organisasjonsmodellen i politiet skal se ut, mener situasjonen har dratt ut for lenge, og har bedt Justisdepartementet om mekling i saken.

Forhandlingsprosessen startet i oktober 2015.

Sentralt eller lokalt?

Hovedkonflikten handler om hvor organisasjonsmodellen(e) skal utarbeides. På den ene siden står blant andre Parat i politiet, som mener hele organisasjonsdiskusjonen må tas sentralt. Den hardeste motstanden kommer fra Politiets Fellesforbund, som ønsker lokal utarbeidelse av politiets framtidige struktur.

- Vi vil ha sentrale forhandlinger, fordi vi ønsker ett politi, sier Unn-Kristin Olsen, hovedtillitsvalgt for Parat i politiet.

- Alle parter vil at saken skal gå videre. Men slik det er nå kommer ikke det til å skje. Derfor krever vi mekling i saken.

Parat mener lokale forhandlinger kan motarbeide det politireformen i utgangspunktet skal gjøre, sier Olsen.

- Jeg tror ikke det skjer, men man risikerer å få 12 vidt forskjellige politidistrikt hvis alt skal forhandles lokalt. Vi mener selvsagt ikke at alt skal være helt likt. Det er forskjell på Finnmark og Oslo. Men den overordna modellen bør være lik, og da bør den framforhandles sentralt, mener hun.

Fire av fem er med

- Både ansatte, innbyggere og storsamfunnet fortjener at denne prosessen nå kommer et skritt videre. Det tar vi nå ansvaret for. Hele politireformen har stått på vent i påvente av at disse forhandlingene kunne ferdigstilles, sier de tillitsvalgte for tre av forhandlingspartene i en felles uttalelse.

Tillitsvalgt i NTL, Carl Marius Michelsen, er klar på at partene som nå har bedt om mekling i saken, ikke hadde annet valg. Partene møttes den siste uka i januar, i et forsøk på å komme videre med forhandlingene. Da kom Norsk Politilederlag (NPL) med et kompromissforslag, som NTL, Parat og Politijurustene sa ja til.

- Ikke fordi det er et optimalt forslag for oss, men fordi det er et kompromiss vi kan leve med, sier Michelsen.

- Da opplevde vi også at Politidirektoratet ikke var negative til det forslaget, og ville jobbe videre med det. Forhandlingene den dagen fortsatte lenge, og da var det ikke mulighet for å komme til enighet med sisteparten, altså Politiets Fellesforbund. Og da mener vi tre at dette har pågått så lenge uten framdrift, at vi ser ikke noen løsning i å forhandle videre i Politidirektoratet.

Fire av fem fagforeninger er altså for det siste forslaget som er lagt fram. I det videre var det da kun to muligheter, mener Michelsen, og utdyper:

- Det ene hadde vært at Politidirektoratet sa til sisteparten at "da får dere si at dere er uenige, vi går videre med dette forslaget, og dere kan si dere uenig", som jeg mener det hadde vært riktig å gjøre. Men de er ikke villige til å presse den siste parten, så for å komme oss videre og få politireformen i gang, er vi tre andre nødt til å ta det ansvaret.