Robotsamarbeid for små og mellomstore bedrifter

– Nye muligheter åpner seg i ett sett, og må tas på stående fot. På Møre går vi av den grunn i gang med samrobotiseringer i et spesialisert og nyskapende produksjons- og kompetansesenter, med betegnelsen RoboTek, sier den kjente industrimannen, Arne Tande i Brattvåg. Mister Robot er en av betegnelsene som bransjefolk har brukt om ham.

Alle kan nå tre inn i robotiseringens, og den moderne produksjonens tidsalder, mener i alle fall Tande.

• Les også: Alt snakker med alt

– For oss har det vært naturlig å ha et samarbeid med RoboTek. Støtten til Tandes initiativ er ganske enkelt en investering i fremtiden, kommenterer administrerende direktør Tor Rieve Kristiansen i Møre Trafo.

Direktør Rieve Kristiansen forteller at robotisert produksjon er implementert i deler av produksjonen og at man nå ønsker å utvikle dette videre. De har derfor hatt samtaler og møter med RoboTeks medarbeidere for å utvikle mer kompetanse og automatisere flere arbeidsprosesser.

Nyeste metoder

Om de nye mulighetene, sier Tande videre:

– At de små og mellomstore bedriftene nå får muligheter til å henge seg på de nyeste produksjonsmetoder, og bli enda mer konkurransedyktige, er veldig viktig i en større sammenheng. De er i regelen underleverandører for de store, for eksempel i den maritime klyngen.

Dersom de små og mellomstore ikke kan levere på de beste betingelser flyttes arbeidsplassene til mer lønnsomme produksjonsland.

Dette gjelder også de store, som tar de mindre ute i den internasjonale verden.

Fremtiden

Bedriftens størrelser, eller dens eventuelle mangel på romslig og uforferdet økonomi, behøver altså ikke lenger være begrensinger.

– Visjonen RoboTek bygger på er å skape et «toppidrettssenter» for møreindustrien, sier Tande:

– Gjennom virksomheten der kan vi bidra til mer effektivitet, og robotisering for alle typer virksomheter.

Visjonen har materialisert seg i en plan om å bygge fremtidens fabrikk, forteller han videre til Ukeavisen Ledelse. Brattvåg kommune har stilt gratis tomt til rådighet.

Når prosjektet er realisert skal RoboTek bli et demo- og testsenter, som Tande uttrykker det.

Bedrifter kan leie tid for ren produksjon eller øvinger. Kurs er også et satsingsområde, og de første seminarene er arrangert.

Nye perspektiver

Listeføring av norske bedrifter, i sammenheng med robotisering, og moderne organisering av produksjonslinjene, hadde for mange aktualisert rubrisering under manglende kompetanse, og finansiell kortpustethet. Spesielt om man kikket etter i underskogen av de små og mellomstore.

– Forenklinger av robotene, og prisfall for både utstyr og programvare, åpner de nye perspektivene. Enten du er stor eller liten, påpeker Tande:

– Når mulighetene er til stede hos oss, for at man kan leie nøyaktig den robottid bedriften har behov for, så kan den minste en manns-bedrift tar i bruk de aller nyeste, mest effektive hjelpemidler, i denne sammenheng.

– Til nå har de store produsentene av roboter har hatt liten interesse for å markedsføre seg mot små og mellomstore kunder på grunn av kostnadsbildet. De har ikke regnet med å kunne gjøre lønnsomme forretninger. Dermed har de satset på større, og komplekse, stadig mer kostnadskrevende løsninger.

I dag er bildet snudd, mener Tande.

Tiden renner ut

Men tiden kan renne ut for oss, advarer han:

– Viktige konkurrenter til norsk industri er kommet langt med den siste generasjonen roboter. De spiller en viktig rolle i Industri 4.0, som står helt på topp på dagordenen i alle store industrimiljøer, verden over.

Tande understreker flere ganger de store produksjons- og organisasjonsmessige omveltningene, som akkurat nå finnes sted i Europas industri, og næringsliv for øvrig. Disse krever et norsk tilsvar i form av økt bevissthet og innsats, mener han.

Tandes planer er allerede realisert i sin første fase. RoboTek har komme i nye og større lokaler, der bedrifter kan teste ut og simulere optimale løsninger.

Nyeste programvare, spesielt rettet mot roboter for små og mellomstore bedrifter er nettopp anskaffet. Simuleringssystemet er forøvrig finsk, mens roboten, UR 10, er av dansk fabrikat.

Den er lastsikret, og kan flyttes til flere robotiserte operasjoner, i ulike lokasjoner.

Arbeidsoppgaver kan de nye robotene utføre autonomt på helt nytt nivå, ifølge Tande. De er i stand til å vurdere, og velge mellom arbeidsoppgaver, på egen hånd. Oppgavene utfører de med effektivitet og fleksibilitet som har vært uhørt tidligere

Banebrytende sikkerhet

– Roboten er av den aller siste typen, som er blitt banebrytende med hensyn til sikkerhet, hevder Tande.

– I dag må roboter gjerdes inne i fabrikklokalene. Driftingen er underlagt mange, strenge sikkerhetsprosedyrer.

– De nye er i stand til å vurdere omgivelsene på så sofistikert måte, at de ikke representerer noe særskilt fare i fabrikklokalene.

Tande sier også at nye roboter i prinsippet ferdes noenlunde fritt i en fabrikkhall, fra stasjon til stasjon i produksjonen, og ta seg til ganske ulike oppgaver.

Robotene kan selv vurdere sin arbeidsflyt på bakgrunn av ukens produksjonsplaner, hvilke deler som ligger på lager allerede, og om den videre produksjon bør skje både for både lager og til den foreliggende produksjon.

Roboten velger de de ulike verktøyer for oppgavene, og monterer dem på seg selv. Tidligere måtte produksjonen stoppes, og teknikere involveres i alle disse leddene.

Veldig oppgave

Fleksibiliteten til roboten bærer bud om hva som er i vente, og forteller samtidig at norske industri står foran en veldig oppgave med å koble seg på den utviklingen. I mange tilfeller er den kommet lenger ute i Europa, mener Tande.

Han forteller at da han var på den tyske Automatica-messen i 2014, ble det tydelig for ham, at tysk industri hadde kommet langt med Industri 4.0. Han mente også å konstatere, at vi i Norge har de samme utfordringer, som ligger til grunn for denne satsingen.

I 2013 sluttet Tande som senior vice president for dekksmaskiner og offshoreutstyr i Rolls Roycs' avdeling i Brattvåg.

Da han litt etter presenterte pilotprosjektet, som skulle bli RoboTek, var det med mål og strategiske tanker for industrien i regionen, som resulterte i omfattende og spontan støtte.

Flere av de tunge, industrielle aktørene på Møre ble med som medlemsbedrifter og samarbeidspartnere. De fleste bidrar med finansiell støtte.

En lokal sparebank har slått til med en gave på millioner kroner. Dermed kunne Tande etablere eget kontor i Haram Kompetansepark i bygdebyens sentrum. Første hadde firmaet én ansatt, rimeligvis. Nå er de tre.

Tyskland

l faglitteratur og forskingsrapporter snakker man fort vekk om adaptiv produksjon, autonome roboter og produkter, Lean-produksjonssystem, effektivisering og kommersialisering gjennom enorme datamengder med Big Data, kommunikasjon mellom produkter, som kan snakke «hjem» til produksjonslinjen gjennom industrielt internett, organisering etter Industri 4.0, 3D-printing, for bare å skrape litt i overflaten (se egen faktaramme).

– Disse tingene er ikke fenomener vi kan studere senere, for å ta metodene i bruk en gang i fremtiden, om det skulle passe slik, er Tandes respons.

– I Tyskland står myndigheter og storindustri sammen om nærmest massiv satsing på de nevnte områdene. I verdensmålestokk er de ledende.

Skal norsk industri lykkes må vi måle krefter med de sterkeste – noe vi kan makte. Men vi må i gang nå

Redesign

På RoboTeks agenda står allerede fremtidig adaptiv produksjon, og 3D-printing, for regionen. Spørsmålet er ikke når dette vil komme, men når det er kommersielt tilgjengelig, understreker Tande. Han er samtidig svært opptatt av at industrien da må ha den nødvendige kompetanse:

– Ved god utnyttelse av de nye systemene for robotisering og cobot (samarbeidende roboter), som nå er på markedet, kan mange bedrifter bedre sin konkurranseevne i en slik grad at utflaggingen av produksjon kan snus i enda større grad enn nå.

Forøvrig har jo flere bedrifter erfart at det koster å følge opp produksjon i utlandet. Ofte påløper store utgifter, som ikke ble kalkulert inn i produksjonskosten da budsjettene ble satt opp, påpeker han.

– Vi har anskaffet siste nytt på området 3D-print i plast, for bedriftene som er medlemmer i RoboTek, eller som vil leie seg inn på annet grunnlag.

– På Sunnmøre finner vi flere aktører, som har brukt 3D-printere forholdsvis lenge. Men mest i fremstilling av små deler eller mindre støpeformer. I vår region finnes imidlertid slike printere kun for produksjon i plast. På landsbasis har vi kun fire stålprintere.

– I europeisk fly- og rakettproduksjon er imidlertid stålprinting blitt hverdag. Erfaringene forteller at 3D-printing innebærer at produktene må redesignes.

– Printingen gir nye muligheter man ikke så, eller ikke kunne produsere tidligere. Produktene blir enklere, men sterkere. Og kan fremstilles langt mer effektivt, sier Tande.

Misnøye

Drivkraften for å starte RoboTek var misnøye med omfattende outsourcing i industrien, og overbevisning om at gjenværende industri kunne effektiviseres. Tande sier han føler seg som talsmann for at industrien med hell ta tilbake mange outsourcede oppgaver, og utføre dem med bedre kvalitativt, og mer kostnadseffektivt her hjemme.

– Jeg tenker at vi ved et samrobotiseringssenter kan bidra til å snu outsourcingbølgen i landet. I tillegg til bedriftenes egne aktiviteter.

– Dessuten kan vi hjelpe sunnmørsindustrien, av alle størrelser, til å komme seg et hestehode foran konkurrentene.

– Industrien i hele landet, og i alle fall den eksportrettede industrien i vår region har ikke tid å miste. Vi er pukka nødt til å ta tak, både på adaptiv produksjon, og 3D-printing. Vi er allerede litt sent ute her til lands.

– Behovene til sluttkunde er i veldig økende tempo styrende for de produksjonslinjer som designes i dag, enten de er store eller må.

– En bedrift påvirkes i alle sine ledd. Industrien stilles overfor krav til fleksibilitet som man ville tro var umulige å tilfredsstille bare for få år siden.

– Norsk industri og næringsliv blir simpelthen hektet av dersom vi ikke er i stand til å respondere, kvikt og med høyeste kvalitet, mener Tande.