Rusavhengige sliter mer når Norge er stengt

– Det er klart at det er de som er mest sårbare som rammes hardest når samfunnet stenger ned, sier daglig leder Arne Liljedahl Lynngård i Kirkens Bymisjon i Bergen.

Både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har tilbud til rusbrukere og hjemløse i blant annet Oslo og Bergen. Mange av brukerne er i risikogruppen. Nå har de sosiale møteplassene og mange andre tilbud lukket dørene for å forsøke å hindre at smitten sprer seg.

– De føler på ensomheten og kampen om rus hver dag. Vi prøver å imøtekomme dem med mat og det de har behov for. Selv om sentrene er stengt, prøver vi å komme ut til dem. Men det er mer krevende å være tilgjengelig for folk i hverdagen nå, sier Frode Woldsund, som er regionsleder for Frelsesarmeens sosialtjeneste i Oslo.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Frykter utskriving

På Gatehospitalet som Frelsesarmeen driver i Oslo, ligger Arild Bergfjord (65) innlagt med lungebetennelse. Han går på legemiddelassistert behandling etter å ha vært heroinmisbruker og bor til vanlig i en kommunal bolig.

– På Gatehospitalet får jeg hjelp til å leve et beskyttet liv, fordi jeg har kols i tillegg. Formen har vært stigende helt siden jeg kom, sier han til NTB.

Han har vært innlagt i 14 dager og håper å få bli et par uker til. Dermed er han foreløpig skjermet mot smitte – og den verste ensomheten.

– Her om dagen hørtes det ut som jeg måtte ut dagen etterpå. Da ble jeg veldig nervøs. Hvis jeg skal ut alene, er det lett å havne i gamle synder, sier han.

Gatehospitalet har stengt en av sine tre avdelinger, fordi flere ansatte var satt i karantene, men også for å forberede seg på det som kommer.

– Vi ville kjøpe oss litt tid, få på plass smittevernutstyr og nok folk til å kunne stå i dette, som kan være et maraton, sier leder Linn Råmunddal.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mangler stoff

Ute på gata er situasjonen en annen nå enn før Arild ble lagt inn. Stengte landegrenser gjør at det blir vanskeligere å få tak i rusmidler. Det utsetter brukerne for nye farer.

– I og med at grensene er såpass strengt bevoktet, betyr det at det kommer mindre stoff. Det blir kamp om tilgangen, og man bruker andre rusmidler i stedet, som GHB som er produsert i Norge. Det er farlig, for man vet ikke helt virkningen. Det er også vanskelig å gi motmedisin hvis de får overdose, sier Frode Woldsund.

Han mener myndighetene bør tilby substitusjonsbehandling, medisiner som demper abstinensene, til flere for å hjelpe på situasjonen.

Kirkens Bymisjon i Bergen rapporterer om det samme.

– Det begynner å bli mangel på noen stoffer, og det skaper uro. Man kan kanskje bli nødt til å blande ulike stoffer, sier daglig leder Arne Lynngård.

Kjører ut middag

Mange rusavhengige har flere helseplager og er i risikogruppen for å bli alvorlig syke av korona. Kirkens Bymisjons folk i Bergen har med både matpakker og brukerutstyr ut til dem de treffer på gata, men også råd om hvordan de kommer i kontakt med hjelpeapparatet om de skulle trenge det.

Onsdag denne uka begynte de også å lage og kjøre ut varmmat til de som bor på hospits, i samarbeid med kommunen, slik at folk ikke trenger å gå ut for å skaffe mat, opplyser Lynngård.

Mister fellesskapet

Likevel er det en ting som er vanskelig å erstatte: Møteplassene og den menneskelige kontakten.

– De har som alle andre behov for omsorg og å være del av fellesskap. Når folk ikke får lov å møtes, opplever mange situasjonen som vanskelig, sier Lynngård, som minner om at mange av de rusavhengige også har psykiske problemer.

Enn så lenge har bymisjonen holdt Korskirken i Bergen åpen. Der kan folk komme, tenne lys og ta en prat – så mye menneskelig kontakt som smittereglene tillater.