Samfunn

Faremo ber forsvarssjefen redegjøre om E 14

Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) ber forsvarssjefen og sjefen for etterretningstjenesten redegjøre om agentgruppa E 14.

Publisert Sist oppdatert

Faremo sier til TV 2 at hun ikke vet om EOS-utvalget, det stortingsoppnevnte utvalget som skal kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten, har fått god nok informasjon om virksomheten.

– Med bakgrunn i informasjonen alle har hørt, har jeg bestemt meg for å be forsvarssjefen og sjefen for etterretningstjenesten redegjøre for meg hvordan kontrollen med denne virksomheten ble utøvd den gangen, sier forsvarsministeren.

140 personer

Det var VG som lørdag kunne fortelle at rundt 140 norske kvinner og menn i løpet av en tiårsperiode skal ha innhentet informasjon i minst ni land gjennom gruppa Seksjon for spesiell innhenting, også kalt E 14.

Forsvarets etterretningstjeneste opprettet enheten i 1995, men holdt den atskilt fra sin øvrige organisasjon. E 14 ble derfor drevet fra anonyme kontorlokaler i Oslo, under ledelse av etterretningsoffiseren Ola Kaldager (64), skriver avisa.

Ifølge Dagbladet holdt gruppa til inne på Akershus festning, i etasjen under Kompani Linges lokaler.

Forsvarsansatte

De fleste agentene var ansatt i andre avdelinger i Forsvaret når de ikke var ute på oppdrag i utlandet, og flere av dem var rekruttert fra Marinejegerkommandoen.

Agentene ble sendt på oppdrag to og to, som oftest for to til tre måneder av gangen. Ifølge VG opererte de i land som Bosnia, Kosovo, Makedonia, Serbia, Sudan, Libanon, Syria, Irak og Afghanistan, ofte under dekke av å være studenter.

Agenter fra enheten skal ha vært på oppdrag i Afghanistan allerede i 2000, året før Taliban-regimet ble styrtet i en USA-ledet invasjon.

Blant agentene som skal ha vært der, var Trond André Bolle. Han ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010, under tjeneste i den norske styrken i landet.

Under eget navn

Informasjonen agentene samlet inn, ble kryptert ved hjelp av medbrakt spesialutstyr og sendt hjem til hovedkvarteret som e-post, ofte fra internettkafeer i området der de befant seg.

I hovedkvarteret ble informasjonen vurdert og sammenfattet, før den ble overlatt til etterretningstjenestens analyseavdeling.

Informasjonen ble i siste instans delt med ledelsen i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet på vanlig vis.

E 14 ble ifølge VG avviklet i 2005 og virksomheten ble deretter overført til etterretningstjenesten, som flere av agentene fortsatt er tilknyttet.

Ukjent for EOS-leder

Dagens leder av EOS-utvalget, Helga Hernes, sier til Aftenposten at hun ikke kjente til enheten, som skal ha blitt oppløst året før hun tok over ledervervet.

Lederen i perioden 1997-99, Rikard Olsvik, opplyser at han var helt ukjent med E 14, mens lederen mellom 1999 og 2006, Leif Mevik, ikke vil svare på avisas spørsmål om kjennskap til gruppa.

Gruppe for Balkan

Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) kjenner til at det ble opprettet en egen seksjon for Balkan i etterretningstjenesten.

– Men at den skal være hemmeligere enn, eller atskilt fra, de andre tjenestene, har jeg ikke hørt om, sier Ulriksen, som leder NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.

Han mener det er viktig at Norge har egen etterretning om steder hvor norske soldater utplasseres.

– Det ville vært uforsvarlig å sende soldater til konfliktområder uten å ha en egen informasjonskilde som man kan stole på. Etterretningstjenestens oppgave er å kartlegge og å få en såkalt situasjonsforståelse av det stedet man skal inn i, og da dreier det seg om informasjon som er spesielt viktig for norske styrker. Man kan ikke da være avhengig av alliertes etterretning, sier Ulriksen til NTB. (©NTB)

Powered by Labrador CMS