Må ut i arbeid

Han mener at i noen innvandrergrupper er det slik at det i større grad aksepteres at kvinner ikke jobber. Enkelte velferdsordninger, som kontantstøtten, har ikke oppmuntret til aktivisering utenfor hjemmet. Han mener kvinnene er ikke gitt sjansen til å jobbe, skriver Vårt Land.

I går fikk Lysbakken overlevert Migrasjons- og velferdsutvalgets rapport om konsekvensene av den økte innvandringen på den norske velferdsmodellen.

Utvalget tilrår blant annet at det stilles aktivitetskrav til overgangsstønaden – for eksempel norskkurs – samt at det må vurderes hvor mange treårsperioder denne stønaden kan mottas.

Videre foreslås det at kontantstøtten utfases gjennom en treårsperiode og at ordningen med gratis kjernetid i barnehagen videreføres.

– For innvandrere med mange barn lønner det seg ikke å jobbe. Dét er en hovedutfordring. Da trenger vi en balanse mellom tilbud og pekefinger, sier leder av utvalget, professor Grete Brochmann, som karakteriserer innvandrere som ikke jobber som et «dobbelt tap»:

De bidrar ikke med skatt til felleskassa, samtidig som de mottar støtte fra staten. Hadde de begynt å jobbe, hadde de i stedet utgjort «dobbel gevinst».

Les også:

Unio avviser forslag om lovbestemt minstelønn

NHO vil ha færre innvandrere

En av tre som får kontantstøtte er innvandrer