Samfunnet etter koronakrisen

Lars Esholdt er hodejeger.

SYNSPUNKT. Det er vanskelig å spå - spesielt om fremtiden, mente Piet Hein. Men det er en del forandringer som Covid19 ser ut til å før til.

Det ultimative gjennombrudd for internettet er en realitet som gir oss nye muligheter for å skape verdi på tross av manglende fysisk tilstedeværelse. Vi har gjennomført en live-test av scenario ”lock-down”.

Den teknologiske infrastruktur som eksisterer i Norge, vil være en viktig vekstplattform i fremtiden og vil sikre oss en viktig plass på verdenskartet.

Sensitivitet

Ingen verdivurderinger av virksomheter vil finne sted i fremtiden uten å innkalkulere sensitivitet for naturkatastrofer som en virusepidemi.

Kollektiv transport vil utfordres og private transportformer vil intensiveres (bil, sykkel, sparksykkel og beina). Igjen vil de land som har foretatt investeringer i veinett og generell fremkommelighet komme best ut av det.

Prisen for større boenheter vil stige. Husholdningene vil på kort og middels sikt basere seg mindre på ferie i utlandet. Den disponible inntekt i husholdningene vil forbedres. Samtidig vil de fleste individer legge opp til at primær boligen skal kunne være et sted for innkapsling (mange vil erindre hvordan det var å sitte i 2 rom med 3 mennesker i 3 uker).

Kollektiv transport

Utfordring med lønnsom kollektiv transport vil også drive «my home is my castle» dynamikken framover. Et generelt økonomisk tilbakeslag i verden vil i tillegg tvinge studenter og unge hjemover til foreldreboligen som følgelig må ha plass.

Corona vil reise en rekke problemkomplekser som lenge har vært aktuelle og nærværende; Dysfunksjonelle samliv vil oppløses fortere, bedrifter uten «value proposisjon» vil dø hen tidligere, virksomheter som ikke har investert i digital transformasjon vil streve med verdiskapning i forhold til konkurrenter som har foretatt de nødvendige omlegginger i tide.

Lege på avstand

Den praktiserende lege må forberede seg på i høyere grad å være lege på avstand (video). Ingen vil gå til legen av frykt for smitte. Det er blitt demonstrert at video konsultasjon åpenbart fungerer.

Psykologer/terapeuter vil bli etterspurt i denne sosioøkonomiske krise. Evnen til å ta verden som den er og være mulighetsorientert vil være en etterspurt egenskap både hos medarbeidere og ledere.

Vi vil spise godt og sundt og kravet til et godt liv i de nære relasjoner vil bli viktigere. Dette gjelder også samlivsområdet. Vi vil i høyere grad tenke på hva vi egentlig kontrollerer og beslutte oss for å påvirke der vi har muligheten til det.

Mindre i butikk

Vi vil gå mindre i butikker. Bedrifter som kolonial.no og Komplett har enorme vekstpotensialer.

Mange bedrifter vil finne ut at antallet medarbeidere kan reduseres og at store kontorer kan droppes. Dette vil gi store utfordringer for investorer i næringseiendommer. Medarbeidere vil så langt mulig prøve å være hjemme fordi verdiskapningen i mange sektorer vil være den samme under disse forhold.

Kontrakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vil endres. Denne må i høyere grad baseres på tillit enn mulighet for kontroll, men måling av innsats vil intensiveres. Flere ”fjernarbeidere” og mennesker på hjemmekontor må føle seg som en del av bedriftens ”community”. Det betyr at kultur må bygges på nye måter.

Forbigående arbeidsledighet

Arbeidsledigheten vil være forbigående, særdeles i Norge hvor vi har gode erfaringer i omlegging av sektorer. I tillegg har Norge finansielle muskler til industri stimulasjon.

Mange samfunnskritiske produksjonsenheter vil føres hjem til eget land for å sikre tilgang på kritiske produkter og materialer. Sistnevnte vil ha katastrofale konsekvenser for en rekke nasjoner som i dag er produserende ledd.

I mange tilfeller vil Staten være aksjonær. Staten må i høyere grad spille en aktiv rolle og om nødvendig redde samfunnskritiske selskaper som Norwegian. Norge har solid erfaring i praktisering av Staten som aksjonær i børsnoterte selskaper.

Vi henger sammen

På det afrikanske kontinent slåss man daglig med forhold som vi ikke en gang kan forestille oss, og forhåpentlig vil den situasjon vi har opplevd medføre en større samhørighet på et globalt plan.

Vi henger sammen, og det som skjer et sted vil påvirke andre og sluttelig oss selv. Den eneste måte å håndtere problemer på er ved global tilnærming. Dette vil kunne være byggesteinen til en bedre verden. For å demonstrere dette er samhandling nødvendig.

Det er derfor uheldig at et et land som Sverige velger en helt unik måte å håndtere problemet på. Hvis vi ikke i Norden kan samhandle og koordinere felles innsats, hvordan skulle det da være mulig i en global sammenheng.

Jeg kan også ta fullstendig feil og det kan vise seg at verden ser ut som før - når sommeren er over - men det tror jeg ikke.