Samfunnsøkonomi og humankapital

Problemene i Amerika beskrives som et resultat av alle de årene det amerikanske samfunnet ikke har investert i den menneskelige kapitalen. Ikke bare og kun mangel på satsninger av humankapitalen på ulike arenaer i samfunnet som for eksempel utdanningssystemet, i tillegg også som et resultat av for liten fokus på sosial sektor og den enorme økningen i de sosiale forskjellene i samfunnet.

Det poengteres at utviklingen innen utdanningssystemet, og manglende vilje til å nyutvikle og investere i både grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen har ligget lang bak andre land det er normalt å sammenligne seg med.

Konsekvensene av en manglende vilje og bevissthet til vekst og utvikling innen disse områdene forklares å være tungtveiende årsaker til dagens amerikanske utfordringer innen økonomien, med arbeidsledigheten, og den sosiale situasjonen.

Utfordringene innen disse sektorene har ulmet og bygget seg opp over flere år, og de kom i skyggen i den økonomiske gullalderen i perioden 07–08 hvor lånefinansieringen, sysselsettingen, boligboomen, og varehandelen var på topp.

Finanskrisen slo ned for fullt, og resultatene av denne krisen fremhevet nettopp de allerede store utfordringene innen satsningen på den menneskelige kapitalen på den ene siden, og økningen i de sosiale skillene i samfunnet på den andre siden.

Det fremheves at arbeidsledigheten i landet er et langsiktig resultat av at utdanningssystemet og omskoleringsprogrammer ikke er blitt endret og omorganisert og modernisert i takt med samfunnets nye krav og ikke minst behov. Produktiviteten må økes, kunnskapen og boligsektoren endres. I stede kom arbeidskrafts mobiliteten på hell, omskoleringsprosjektene ble utilstrekkelige, og mangelen på vilje til å skape brukbare sosiale sikkerhetsnett uteble. Boomen i 07–08 ble skapt på feil premisser, hvor midlertidige og kunstige arbeidsplasser fremsto på tynt grunnlag – og på kort sikt.

Resultatene i dag er enda større problemer i økonomien, større arbeidsledighet og utrygghet, og behov for en enorm omstrukturering av hele utdanningssystemet. Samtidig som de sosiale kløftene og ulikhetene i samfunnet øker mer og mer og blir større og større.

Spørsmålet her er hva og hvor mye av dette som kan være relevant for det norske samfunnet i vår økonomiske og sosiale situasjon. Finnes det en lærdom og en kunnskap våre kjennere og politikere kan trekke ut av den amerikanske historien?

Jeg tror det. Jeg tror det i dagens økonomiske situasjon i Norge, kan være god grunn til å se vestover og sammenligne noen av disse faktorene til den norske konteksten og reflektere over hva som kan være relevant i vår sammenheng i nåtid og i vår fremtidige utvikling. Dette både i forholdet til boligmarkedet og de nye prognoser som her er fremkommet for utviklingen de neste år, renteutviklingen, økningen i mangel i betalingsevnen, boligmarkedet, utfordringene innen skolesystemet og problemstillinger i motivasjon hos de unge som dropper ut av utdanning. Til slutt, og ikke minst større og større økning av de sosiale skillene også i det norske samfunnet.

• Hva i den amerikanske situasjonen kan være relevant for det norske samfunnet?
• Hva kan vi i Norge dermed gjøre annerledes enn i Amerika?
• Hvordan kan vi her til lands både finne de konkrete gode nøklene til en stadig god vekst og utvikling i utdanningssystemet vårt, både i grunnutdanningen og innen etter- og videreutviklingen?
• Hvordan kan vi unngå en eventuell forverring og endring av den økonomiske situasjonen utover 2012 og 2013?
• Hvordan skal vi unngå en nyutvikling av de gamle klassiske klasseskillene i samfunnet?

Jeg overlater til ekspertene å drøfte og ta seg av svarene på disse spørsmålene. Men avslutningsvis ønsker jeg å kommentere, og videre motivere for en bevissthet om satsning på den humane kapitalen enten det er i organisatorisk sammenheng, utvikling av skolesystemet, eller på generell basis innen praktisk ledelse.

En satsning på den humane kapitalen, på elevers individuelle behov, arbeidstakeres evne til å håndtere og løse stadig nye krav til kunnskap og kompetanse, eller menneskers generelle behov for vekst og utvikling – ta det på alvor. Gi human kapitalen plass, rom, og penger enten det er i skolen, avdelingen, eller organisasjonen.

Kanskje en nytenkning – både strukturelt og praktisk – i mye større grad enn tidligere erfaring tilsier, kan påvirke samfunnsøkonomien og utfordringene i det moderne samfunnet.